Leder: I våre hjerter

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerVentetida er over. Om få timer åpnes dørene til valglokalene, i Sliperiet, på Eikvang i Kjose, i gymsalen på Tjodalyng skole, Huldrehallen i Svarstad og alle de andre stedene i distriktet der du kan og bør avgi din stemme søndag eller mandag.

Terje Svendsen, Ansvarlig redaktør i Østlands-Posten

Terje Svendsen, Ansvarlig redaktør i Østlands-Posten Foto:

Når det åpnes for stemmegivning kl. 14.00 søndag, er også valgkampen over. Da bør vi alle ha fått nok informasjon og uttalte meninger fra alle partier og kandidater til å ta våre valg.

Vi har opplevd en valgkamp som er forskjellig i våre to kommuner. I Lardal har spørsmålet om kommunesammenslåing med Larvik preget ikke bare hektiske valgkampuker, men hele inneværende år. For første gang er det blitt dannet en tverrpolitisk interesseliste med overordnet mål å kjempe mot én sak. I Larvik har diskusjoner om sammenslåing vært helt fraværende. Spenningen ligger derfor i hvilke utslag dette vil føre til i Lardal. Vår spådom, ikke minst ut fra det engasjementet som er vist, er at det vil merkes når neste kommunestyre skal settes sammen. Hvis det får konsekvenser for det politiske flertallet, vil det bety jordskjelv i Lardal.

Valgkampen i Larvik har vært av den pene og pyntelige sorten. Selvfølgelig har temperaturen steget i enkelte sammenhenger, særlig da eldreomsorgen ble løftet fram i både ØPs spalter og på folkemøtet på Bøkeskogen eldresenter. Men de store kampsakene har glimret med sitt fravær. I den siste fasen har byutvikling, og i særdeleshet utbygging av Nordbyen sett opp mot fjordbyvisjon og satsing på sentrum, blitt den heteste saken.

Når vi nå skal velge, er det naturlig å se etter forskjeller. Og de finnes, særlig i de grunnleggende verdiene til de enkelte partiene. Mange velger da også ut fra disse, men i et kommunevalg handler det også om enkeltsaker og grep partiene vil gjøre lokalt. Med bakgrunn i hva som er kommet fram i årets valgkamp, er det i mange sammenhenger vanskelig for den menige mann og kvinne å finne de store ulikhetene. Selvfølgelig blir det brukt ord med varierende innhold og styrke, og det er ulike tilnærminger til for eksempel prioriteringer og løsninger i både skole- og omsorgssektorene. De store forskjellene, og i hvert fall ikke konsekvensene av lovnader og prioriteringer, tror vi ikke kommunens innbyggere vil merke i vesentlig grad om flertallet blir blåblått eller rødgrønt.

En av årsakene til at dette inntrykket sitter igjen hos mange, er nettopp fraværet av de store kampsakene. Vi har ingen fergeflytting, kulturhusbygging, ja eller nei til hotell på stranda. Ei heller voldsom kamp om nedleggingstruede skoler, selv om det er blåst liv i fortsatt bevaring av Frostvedt skole, og gitt lovnad fra flere om omkamp, selv om Torstvedt skole med fire paralleller snart står ferdig bygget. Og i Stavern murres det rundt foreslått samlokalisering av barne- og ungdomsskole på Brunla, men de store bølgene er det ikke blitt i forkant av valget. Og du finner i hvert fall ikke ett eneste parti som ikke vil prioritere skolen.

Like fullt brygger det opp til et særdeles spennende valg i Larvik. ØPs to meningsmålinger forteller om nærmest dødt løp mellom de to blokkene. Stor spenning knytter det seg til om Miljøpartiet De Grønne for første gang kommer inn i kommunestyret. Med bakgrunn i de nasjonale trendene og våre lokale målinger tyder mye på at så vil skje. Det mener vi er positivt for den lokalpolitiske arena, men kan også by på utfordringer. Førstekandidat Tormod Knutsen bedyrer at partiet er blokkuavhengig og lar seg lokke av alle partier som slår på det grønne lyset, men det er liten tvil om at partiet naturlig hører hjemme på den rødgrønne siden. Og gitt at makta blir værende der den er i dag, blir det enda en staur å bære for Arbeiderpartiet og ordfører Rune Høiseth. Ja, det kan bli seks, da heller ikke Rødt er uten sjanser på å komme inn.

Nettopp hvordan Rune Høiseth ville klare seg som ordfører var ett av de store spørsmålene ved forrige lokalvalg. Han og Ap fikk makta, og mange spådde snarlig krasj med samarbeidspartner Venstre. En skal ikke være i tvil om at det til tider har vært høy temperatur i maktens korridorer i Larvik de siste fire årene, og Høiseth har nok i mange sammenhenger framstått som en litt svak leder med forkjærlighet for mange ord og runde vendinger, men det står respekt av jobben han har gjort, og ikke minst hvordan han har beholdt roen ved siden av tidenes mest markante varaordfører, Hallstein Bast. Så når det nå er nytt valg, framstår ikke Rune Høiseth som et svakt kort for de rødgrønne.

Det er faktisk større usikkerhet når det gjelder leder- og ordføreregenskaper på den blåblå banehalvdelen. For det er nå engang slik at den enkelte politikers egenskaper og hva de står for, både politisk og menneskelig, veier tungt i et lokalvalg. Nå er Høyre i samme situasjon som Ap var ved forrige valg. Bjarne Steen er i likhet med Høiseth «hentet inn» fra Lardal for å være en samlende mann i et parti som historisk sett har vært herjet av «borgerkriger» i mange runder. Det er vanskelig å si hvordan dette slår ut, men Steen fikk denne valgkampens eneste skandale i fanget denne uka. Kommunestyrerepresentant og profilert Høyre-politiker Rolf Kristian Gjerstads rapporterte oppførsel under forhåndsstemming på biblioteket, omtalt i dagens ØP, var det siste Høyre trengte inn mot valget. Ikke minst med tanke på all turbulens det skapte da den samme Gjerstad rekrutterte polske arbeidere ved forrige valgnominasjon. Saken er skadelig først og fremst for partiet Høyre, men også med tanke på lokalpolitikkens rykte.

Men nettopp når det gjelder Høyre, har velgerne en unik mulighet til selv å påvirke sammensetningen av kommunestyregruppa. For partiet har kun Steen på kumulert (sikker) plass, og vi vet det er mange som vil gripe muligheten til å krysse inn sine favoritter fra plasser over hele lista. Høyre skal ha ros for denne strategien, som ikke minst står i kontrast med Senterpartiets meningsløse kumulering av seks kandidater. Vi mener det er en styrke, særlig i et lokalvalg, at velgerne får så god innvirkning som mulig på hvem som skal ta plass i kommunestyresalen.

Til ordførerbildet hører det også med at også Frp stiller med fersk førstekandidat i Gina M. Johnsen. Hun er ingen novise i lokalpolitikken, langt derifra. Vi vil påstå at Johnsen har framstått på solid vis i valgkampen, helt ulik i stil i forhold til partiets sterkeste mann, Per Manvik, larvikpolitikkens mest buldrende politiker.

De blåblå ynder å peke på utfordringene motparten har med mange partier å forholde seg til, men det er heller ikke sikkert at et samarbeid mellom Høyre og Frp, med KrF som tredjepart, vil være like enkelt som partiene bedyrer.

Når valgresultatet er klart, venter det uansett forhandlinger om makt og posisjoner. Og selv om det meste synes klart i forhold til blokkene, vil det bli spennende runder.

Vi mener at Larvik kommune, etter det som må betegnes som konsoliderende år, er klar for å sette ny fart på utviklingen. Det er da viktigere enn noen gang at man framstår så samlet som mulig. Skal Larvik komme videre, hviler det et tungt ansvar på våre folkevalgte. De bør bestrebe seg maksimalt på å finne en kurs som også følges. Vi er av den sterke oppfatning at jo mer de politiske partiene kan stå sammen med omforente løsninger, født og båret fram etter gode diskusjoner og meningsbrytninger, så vil vi som lokalsamfunn står sterkere i den kontinuerlige konkurransen med andre kommuner, særlig om viktige næringsetableringer og tilflytting.

I det bildet, og som avslutning på disse betraktninger, velger vi derfor å spinne litt videre på det Venstres Hallstein Bast trakk fram under mandagens folkemøte om byutvikling i Bølgen. Han vil igjen forsøke seg som brobygger og få Arbeiderpartiet og Høyre til å sette seg ned rundt samme bord.

Nå er nok dette et møte som aldri vil bli holdt, men hvis prestisje og de grunnleggende forskjellene blir lagt litt til side, bør det i teorien ikke være noen umulighet å få til et bredere samarbeid. Vi mener valgkampen har vist det. Visstnok måtte kamelkjøtt stått på menyen, men med god tilberedning lar det seg sikkert spise.

Og tenk hvilket signal det ville gitt til omverdenen, og hvor samlende det ville vært for stedene i våre hjerter.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags