Gå til sidens hovedinnhold

Lederne i oppvekstsektoren trenger ressurser og avlastning

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skolehøsten er godt i gang. Da skoler og barnehager i august gjenåpnet på grønt nivå, var det med en velment anmodning om at barn og unge skulle holde meteren, sprite hendende og ellers ta alle forholdsregler.

Ansvaret for smittevern, smittesporing, testing, karantener og drift etter en krevende trafikklysmodell tilfalt i stor grad lederne i skoler og barnehager.

Etter gjenåpningens gledesrus nå har lagt seg, står skolelederne fortsatt der og deler ut koronatester, sporer smitteutbrudd blant elever og administrerer karantener. De siste månedene har ledere over hele landet jobbet kveldstid og helger for å følge opp pålegg fra helsemyndighetene uten ekstra ressurser eller kompensasjon.

Koronakrisen har rettet søkelyset mot et strukturelt problem som er voksende. Arbeidsoppgavene til ledere i oppvekstsektoren har over tid blitt forskjøvet til å innbefatte mer administrasjon, flere møter og rapportering på bekostning av pedagogisk ledelse og utvikling av det profesjonelle fellesskapet i skolen.

I ytterste konsekvens gjør forventningene fra kommuner og skoleeiere det vanskelig for leder å utføre sin kjerneoppgave, nemlig ledelse. Leder skal være en ressurs som spiller hele det profesjonelle fellesskapet gode. Ledere i oppvekstsektoren må ha et overblikk og ivareta medarbeidernes interesser på best mulig måte. Men de må også kunne møte barn og elever om morgenen med et smil og et «hei».

Det er slike ledere vi trenger og ønsker oss i skoler og barnehager.

Om kort tid legges neste års statsbudsjett fram. Da forventer vi at det tas hensyn til den ekstra belastningen korona har medført i oppvekstsektoren. Skoler og barnehager trenger ekstra ressurser, og lederne trenger avlastning. Også etter koronapandemien.

Ifølge en rapport fra Skolelederforbundet står vi overfor en potensiell lederkrise i skolene. Arbeidsoppgaver og belastning oppgis som en av hovedårsakene til at mellomledere ikke søker seg til lederstillinger. På lengre sikt må disse tingene adresseres politisk, men inntil videre vil økte tilskudd og ekstra ressurser gjøre det lettere å lede skoler og barnehager på best mulig måte for ansatte og ikke minst barn og elever.

Skoleledere og barnehagestyrere er landets viktigste ledere. Når mangel på tid og ressurser står i veien for at de skal kunne utøve ledelse på en konstruktiv måte, går det i ytterste konsekvens ut over elevene og barnehagebarna.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.