Gå til sidens hovedinnhold

Lei av høyrepolitikk - stem SV

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Meningsmålingene viser at folk flest er lei av høyrepolitikk etter åtte år med Erna ved roret. De vil ha forandring. Ikke mer kutt i velferden. Ikke flere gavepakker til de aller rikeste. Ikke mer nøling i klimapolitikken. Det store flertallet vil ha forandring.

Nå roter imidlertid Senterpartiet det til på rød-grønn side. Ikke bare insisterer de på å holde SV utafor regjeringskabalen, Vedum frir også åpenlyst til høyresida i spørsmål som har med olje, flyktningepolitikk, forsvar og utenrikspolitikk å gjøre, i et intervju med Aftenposten.

Det betyr i klartekst at velgerne har et dobbelt valg. For det første å stemme på partier som vil kaste dagens høyrestyre. Der er det flere å velge mellom: AP, SP, SV, Rødt og MDG. Men for det andre å stemme på det partiet som står som garantist for at kursen vil bli lagt om i retning venstre. Der er det bare ett valg; SV. SV går til valg på ei ny regjering der SV er med. Vårt primære ønske er en bredest mulig sentrum-venstre allianse av alle de fem ovenfor nevnte partier – en allianse som kan smis så sterk at høyresida holdes utafor maktens korridorer i valg etter valg framover. SV vil bygge bruer. Dessverre vil andre bygge murer: SP vil heller ha en slalåm-regjering av AP og SP som kan plukke samarbeidspartnere til høyre og venstre fra sak til sak. Det er å åpne bakdøra for fortsatt høyrepolitikk på viktige samfunnsområder. AP vil ikke ha med MDG. MDG og Rødt har samarbeidsproblemer. Rødt vil ikke være med og ta ansvar for landet i regjering, men holde henda sine røde og reine i opposisjon. Det må de gjerne velge, men landet ledes fra regjeringskontorene. Det er der politikken utformes og gjennomføres.

Gjenstår altså SV, som nå er den eneste garantisten for at vi får ei ny regjering som kan legge kursen om rett venstre; Til økt velferd, ikke redusert. Til økte overføringer til kommunene (SV foreslo 10 milliarder i revidert nasjonalbudsjett). Til økt skattlegging av de rikeste gjennom formuesskatt og ny arveavgift (Rikdommen går stort sett i arv her i landet). Til et krafttak for klima gjennom en ny grønn industrireising og kraftige klimakutt i f.eks. oljesektoren. Til en ny fiskeri- og landbrukspolitikk som tilgodeser de mange små, ikke de få store, og som vektlegger dyrevelferd og hensynet til naturen. Til en kraftig innstramming av kommunenes muligheter til å gi dispensasjoner i strandsonen. Til en aktiv politikk mot sosial dumping, der bemanningsselskaper forbys. Til en ny politikk der det ikke skal være mulig å hente profitt ut av barnevernet, barnehagene eller eldreomsorgen og til skatteparadiser. Til en utredning av alternativer til EØS, slik Fellesforbundet har foreslått. Til en human flyktningepolitikk, der vi for eksempel ikke sender norske barn ut av landet og til krigssoner og land de aldri har bodd i. Bort fra den nye kald-krigspolitikken NATO legger opp overfor Kina og Russland, og til et styrka nasjonalt forsvar.

Alt dette og mye mer vil vi legge på bordet i regjeringsforhandlinger etter valget. Så vil styrkeforholdet mellom de partiene som skal forhandle avgjøre hva resultatet blir. De partiene blir etter alt å dømme AP, SP og SV, uansett hva Vedum sier. Fordi SV og AP vil det. Og ikke minst – fordi fagbevegelsen krever det. Så med mindre Vedum har tenkt å ta skrittet fullt ut og etablere en ny regjering med de partiene han har fordømt som sentraliseringspartier i alle år – Høyre og FrP – så vil han bli tvunget til å sette seg ved forhandlingsbordet. Til glede for alle de som ønsker en tydelig forandring av landet vårt, og at FrP og Høyre plasseres i skyggenes dal. Men det er altså gjennom en stemme til SV de kan realisere håpet om at det blir en rød-grønn og ikke en rosagrå slalåmregjering i Norge de neste fire årene.

Kommentarer til denne saken