«For eller mot lekser i barneskolen» har vært oppe til diskusjon over lang tid. Et av argumentene for lekser er at det fører til at foreldrene får bedre oversikt over hva barna lærer på skolen. Et annet argument er at elevene får anledning til å repetere stoffet hjemme. Repetisjon er en viktig del av læringen.

Noen av argumentene mot lekser, er at barna allerede er slitne etter endt skoledag. Barna har ofte hektiske ettermiddager med fritidsaktiviteter de skal delta på, og leksene fører til ekstra stress for foreldre og barn. I et flertall av familiene er ofte begge foreldrene ute i full jobb, yngre søsken må kanskje hentes i barnehagen, det må handles mat, og middagen må lages. I tillegg kommer alle de hverdagslige gjøremålene som klesvask, rydding, med mer.

Ut ifra hvilken familie barna vokser opp i, vil barnas leksegjøring også bli fulgt opp på ulike måter. I noen familier har foreldrene både kapasitet og et ønske om å følge opp barnas lekser. I andre familier blir barnas leksegjøring overlatt til barnet selv. Kanskje foreldrene selv sliter med å forstå stoffet eller ikke har anledning til å følge opp grunnet en språkbarriere.

I takt med at samfunnet utvikler seg, blir den norske skolemodellen og måten undervisningen gjennomføres på stadig evaluert og endret. De siste årene har man for eksempel sett at det har blitt mer fokus på å innføre fysisk aktivitet i undervisningen, samtidig som nettbrett har blitt introdusert som et nytt verktøy. Det vil alltid være ulike meninger rundt skolen og måten den fungerer på. Jeg stoler på at lærere og rektorer gjør sitt beste innenfor de rammene de er gitt. Dessverre er de under dagens rammer pålagt altfor mye byråkrati. Det er ikke til å stikke under stol at jeg hadde støttet en tillitsreform, slik at lærerne ble frigjort fra en del av papirarbeidet og heller kunne brukt denne tiden med elevene.

Hvordan et barn gjør det på barneskolen legger grunnlaget for hvordan det vil klare seg oppover i skolegangen. Mangler du grunnkompetanse, blir det automatisk vanskeligere å forstå og tilegne seg ny kunnskap på ungdomsskolen og videregående. Kanskje dette delvis er skyld i at en del elever dropper ut av skolen og senere sliter i arbeidslivet?

Det er lærerne som sitter på fagkompetansen, og om de mener at lekser er en viktig del av opplæringen synes jeg at vi skal følge deres råd. Spørsmålet er bare hvordan vi kan få leksegjøringen mer rettferdig, slik at kunnskapsgapet blant elevene blir mindre.

Som ansvarlige voksne mener jeg, at det er vår plikt til å sørge for at alle barn får like muligheter.

I dag er barna i gjennomsnitt ferdige med skoledagen kl. 13.00. På dette tidspunktet er de fleste foreldre fortsatt på jobb og barna drar enten på SFO eller hjem. Slik er leksehjelpstilbudet i Larvik dag (hentet fra kommunens nettside): «Det skal tilbys leksehjelp med til sammen åtte timer hver uke til elever i grunnskolen og timene fordeles fritt på trinnene. Hvilke trinn den enkelte skole gir tilbud om leksehjelp kan variere.»

Jeg tror ikke at alle foreldre er klare over dette tilbudet. Og tviler på at de fleste barn benytter seg av tilbudet på fast basis.

Som et alternativ til dagens ordning, kunne man forlenget skoledagen med en time hver dag. Denne timen skulle vært avsatt til å gjøre lekser på skolen sammen med ansatte, for eksempel miljøterapeuter eller assistenter. På den måten ville alle barna fått den samme hjelpen og oppfølgingen. Alle ville hatt mulighet til å stille spørsmål og få gode svar. Vi må nemlig være bevisste på at alle barn ikke vokser opp i familier som kan forklare leksene. Over tid fører lekser som skal gjøres hjemme til at noen barn lærer masse og andre mindre. Slik øker kunnskapsgapet mellom elevene.

Å forlenge skoledagen ville naturlig nok utgjort en ekstra utgift for kommunen. Allikevel tenker jeg at det hadde vært vel investerte penger. På kort sikt vil det kanskje oppleves som en ren utgift, men om man ser på det i et lengre perspektiv er dette definitivt et forebyggende tiltak. Og forebygging må starte tidlig. Ved at flere klarer å komme seg igjennom barneskolen og faktisk har en forståelse for de ulike fagene, vil flere klare å gjennomføre både ungdomsskole og videregående.

Larvik kommune har en stor andel unge uføre. Her jobbes det aktivt, for eksempel med det langsiktige endringsprogrammet «Våre unge». Dette programmet retter seg hovedsakelig mot unge i ungdomsalder og opp i 20-årene. Kanskje flere tiltak må til?

Jeg er fullstendig klar over at kommunens budsjett ikke er utømmelig, og at vi er nødt til å prioritere ressursbruken vår. Vi vet at helsesektoren i fremtiden vil kreve en stadig større andel av budsjettet. Samtidig ønsker vi at Larvik skal være en by folk har lyst til å bo i og andre poster i budsjettet må opprettholdes.

Å forlenge skolehverdagen med en time handler ikke bare om økonomi. Det handler ikke om at kommunen skal komme bedre ut av det til slutt. Det handler om livene til disse barna. Ved å forlenge skoledagen med en time og tilby leksehjelp til alle skolebarn, vil ulikhetene i læringsutbyttet minskes. Kanskje flere i voksen alder vil kunne utdanne seg og få jobber de trives i. Å ha en meningsfull hverdag er viktig. Livet består tross alt mest av hverdager.