Gå til sidens hovedinnhold

Barnevernet

Artikkelen er over 15 år gammel

Jeg forstår at tanken om en lov som trygger barna sikkert var i beste mening, men har Laila Dåvøy tenkt konsekvensene av denne loven? For det første har vi alle lest om hvilke overgrep barnevernet har utsatt uskyldige mennesker for, og nå gir Barne- og familiedepartementet denne etaten nesten «chartre Blanc» til å fortsette sine overtramp. Hvilke andre land stiller foreldre helt uten rettsikkerhet hvor barna kan tas fra mor og far på bare mistanke og falske beskyldninger. Vi har også tidligere blitt gjort oppmerksom på at syke foreldre som har bedt barnevernet om hjelp, har blitt fratatt barna av den samme etaten i missforstått hjelpsomhet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er dette et demokrati verdig? Og hva med naboer som anmelder foreldre i hevn på grunn av disputer de voksne har seg imellom, nå når man for barnas beste ikke skal ta hensyn til realiteter men reagere på mistanke? I ytterste konsekvens kan man faktisk bli fratatt barna om man har dårlig økonomi og søker hjelp på sosialkontoret, da man jo i slike tilfeller ikke er i stand til å ta hand om sitt barn. Det er skremmende, men dessverre ventet av en stat som vil bestemme over oss fra vuggen til graven. Har statsråden tenkt på at barnevernet selv i dag mangler folk og penger til å følge opp de barna de allerede har tatt i forvaring? Burde man ikke sørge for at også disse barna ble tatt hand om på en god måte før man tvinger nye barn inn under statlig formynderi? Et spørsmål er jo også hvor mange rettssaker og erstatninger staten skal blandes inn i når man i fremtiden snakker om Dåvøy-barna i stedet for «Tyskerunga og Taterunga».

Dette kan bli konsekvensen når nå staten skal ta kontroll over noe de ikke har den minste forutsetning for å klare å kontrollere. Og man har jo også hørt og lest om barn i private fosterhjem som ikke har hatt det særlig bra, hvordan skal staten følge opp disse all den tid de ikke klarer dette i dag? Hvor mange barn skal igjen måtte lide overlast fordi staten ikke vet hva den holder på med og derfor overleverer barna til institusjoner som styres etter ledernes eget forgodt befinnende? Som vi ser er det jo staten selv som er den farlige overgriperen her, ikke bare for barna, men for hele samfunnet! Kanskje farlig for meg som har egne barn å skrive dette nå når staten får all makt, for plutselig har vel ikke jeg barn lengre heller.