Det hvite bånd

Av
Artikkelen er over 10 år gammel
DEL

Leserbrev Endelig settes filmen «Det hvite bånd» opp i «Bølja». Filmen hadde norgespremiere i romjula. Anmelderne i de viktigste mediebedriftene her til lands har trillet femmere og seksere. «Das weisse band» som er filmens originaltittel har vært en «snakkis» siden. At filmen først nå en måned etter norgespremieren kommer til Larvik, kan jeg til nød leve med. Men når en leser anmelderen i ØP, undrer jeg på om lokalavisa har sett samme film som filmkritikere ellers verden over.

Filmen «Det hvite bånd» – må ikke forveksles med «Det hvite bånd», som er norske kvinners kristne avholdsorganisasjon – skal være den østerrikske filmskaperen Michael Hanekes foreløpige mesterverk. Ifølge hovedstadspressa skal dette være en intelligent, drivende og spennende film for voksne over 15 år – til tross for at filmens undertittel er «En tysk barnefortelling». Handlinga er lagt til den tyske landsbygda før første verdenskrig, og skal kaste lys over det som skjedde seinere. Nemlig utbruddet av første verdenskrig, grobunnen for nasjonalsosialismens framvekst og andre verdenskrig med holocaust. En fæl og nydelig film, to og en halv time i svart og hvit.

ØPs filmanmelder må skrive hva han vil. Jeg stoler nok mer på litt mer anerkjente filmkritikere. Likevel forbeholder jeg meg retten til å gjøre meg opp min egen mening, når jeg har sett filmen. Ifølge programoversikten har jeg bare noen få muligheter på «Bølja». Det må bety at «filmsjefen» ikke tror at «Det hvite båndet» blir noen kassasuksess.

Jeg registrerer med glede rekordhøye besøkstall etter at kulturhuset åpna. Det behøves da også for å nå de økonomiske måla som er satt for kulturhuset. Med landets mest moderne kinoanlegg, tre kinosaler pluss storsalen må en kunne forlange at kinosjefen også setter opp såkalt smale filmer som ferskvare. Det var da også intensjonen før byggestart. Filmer som er vesentlige og viktige, men ikke nødvendigvis noen kassasuksess.

«Det hvite båndet» er ingen smal film. Foruten femmere og seksere, er den kåret til Europas beste film i 2009. Gullpalmevinner i Cannes, Golden Globe vinner for beste fremmedspråklige film og en av fem nominerte til Oscarstatuetten, også for fremmedspråklige film. Mange bør se denne filmen.

Heldigvis har vi Sylvette Filmklubb, som i høst viste en av regissør Michael Hanekes andre kritikerroste filmer.

Film er kunst, ikke bare underholdning.

Artikkeltags