En blir både oppgitt, trist og sint når en leser oppslaget i onsdagens avis om tagging på Larvik kirke. Jeg tror de aller fleste av oss reagerer sterkt på slike handlinger. Derfor lurer jeg nå på om vi gjennom våre reaksjoner gir taggerne nettopp det de ønsker. De får førstesiden i avisa, de får bilder av svineriet de presterer på trykk, de får fordømmelse fra prest og politi osv. osv. De får med andre ord en bekreftelse på at de er viktige og at det de gjør er viktig. For det må vel være et sterkt behov for å bli sett og bekreftet som ligger bak. Tagging har i alle fall blitt et så stort problem at nye tiltak bør prøves.

Jeg arbeider i Sandefjord kommune, og der har de gjennom de siste åra utarbeidet en strategi for å komme taggingen til livs. Og det har faktisk blitt mye bedre! Et viktig moment i dette arbeidet er å gi problemet null spalteplass i avisa! Sandefjords Blad har ikke noe oppslag om tagging og ingen bilder. Jeg har også fått vite at deti kommunen eren person som er ansvarlig for å rykke utog fjerne griseriet med en gang det kommer melding om det, enten ved vasking eller ved å male over. Politiet blir kontaktet, og taggingen blir som oftest fotografert før fjerning, noe som kan avsløre evt. signaturer og gjøre det lettere å få tak i de som står bak. Men altså ingen omtale i avisa.

Kanskje dette er veien å gå? Hvis ingen gir taggerne den oppmerksomheten de søker, blir det kanskje ikke så spennende å drive med det? Og hvis taggingen samtidig fjernes før noen i det hele tatt rekker å reagere, ja da virker det jo logisk at det kanskje blir meningsløst å fortsette.

Jeg synes det er forsøket verdt.