Kopplammene på Løvall søndre er fortsatt tamme og synes det er deilig å bli klødd bak øret. Dag Løvall synes det er viktig at sauene får godt stell og menneskekontakt, selv om de beiter ute hele året.

Skjærgårdslam i tre Larvik-butikker

Fra engene på Løvall søndre ned til sjøen beiter sau mens sjøen blåser salt i maten.
Publisert
DEL

Dag Løvall skritter over det elektriske gjerde og ned mot saueflokken. Plutselig springer en ulldott ut av massen og ser forventningsfult opp mot Løvall, som klør henne bak øret som en hund.

– Det er kopplammet vårt, sier han og småsnakker med det tillitsfulle lammet.

Det er elleve år siden Dag Løvall og kona Bente, overtok slektsgården Løvall søndre av en onkel. Noen år etter begynte de så smått med sau for å beite ned busk og trær som blant annet dekket de seks vikingegravene på eiendommen og alt som var.

– Det gror jo et par meter i løpet av sommeren, så det er umulig å hogge og klippe alt ned. Da vi overtok her, skjulte vegetasjonen steingjerder, uthus og utsikt.

Sau og lam beiter med fantastisk utsikt over havet mot Nevlunghavn. Foto: Kjersti Bache

Sau og lam beiter med fantastisk utsikt over havet mot Nevlunghavn. Foto: Kjersti Bache

Robust rase

I sommer har 360 sauer beitet på engene ned mot fjorden. De tilhører rasen Gammalnorsk spælsau (GNS), og en del er blandet med den franske Charollais sau.

– Gammalnorsk spælsau er en veldig robust rase, som spiser så å si alt og har gode sosiale egenskaper. For å få litt mer kjøttfylde, har vi blandet inn den franske rasen Charollais, forklarer Dag Løvall.

Først i fjor begynte Løvall å selge slakt av lam. Da fikk de godkjenning som nisjeprodukt og kan levere til lokale butikker.

– Nå har vi levert våre Skjærgårdslam til slakter Abrahamsen i Larvik og til Meny i Helgeroa og Stavern. Det synes vi er veldig stas, smiler Løvall.

Sammen med kona har han akkurat vært på Nortura på Sem og hentet de ferdigslaktede lammene og kjørte dem til butikkene i Larvik.

– Jeg er opptatt av kortreist mat og at vi får beholde den eneste kjøttbutikken vi har her i distriktet, sier han og går videre ned mot sjøen. Det er flokker med sau til høyre og venstre i det vakre kystlandskapet.

Kunne lite om sau

Dag Løvall kunne lite om sau da han begynte for sju år siden. Sammen med kona har han lest seg opp på nett, vært på møter og fått god støtte hos den lokale veterinæren, Ann Hege Tajet.

– Men det er polske Arthur som har det daglige stellet av sauene. Han har vært her i fire år og er veldig dyktig. Hver morgen sjekker han at dyra har nok vann og mat. De er jo ute hele året. Det er tøffe damer dette, sier han og nikker mot de ullkledde.

Nesten nede i fjæra beiter værlammene. Også de kommer tillitsfullt bort til Dag Løvall. Først et kopplam der også, og så kommer de andre diltende. Flokkdyr som de er.

Denne sommeren hadde familien fire kopplam som bodde i en eske de første dagene.

– Det ideelle for disse sauene er å få ett og toppen to lam. Får de flere, går det gjerne galt. Kopplammene har vi frottert liv i etter fødselen og gitt mat på flaske. De blir som husdyr, smiler han.

En del lamminger

Om våren går de drektige sauene inne på et mindre område så de har kontroll på lammingen. Med 180 vinterfora sau, blir det en del lamminger.

– For en sauebonde er det morsomst på våren. Jeg gikk ned elleve kilo i våres, innrømmer han og er kjapp til å slå seg på magen og si: Jeg har gått dem opp igjen allerede.

Lammene på Løvall lever så å si økologisk. Men mødrene deres får litt kraftfor på vinteren, samt når de skal lokkes inn for å få kur mot flått og mark hver sjette uke.

En sau halter plutselig på det ene beinet. Løvall kikker etter, og tror hun har fått et hoggormbitt.

– Det er mye hoggorm her, og sauen blir temmelig plaget når de blir bitt, enten rundt munnen eller foten. Blir små lam bitt, dør de.

Det finnes slanger i skjærgårdsparadiset også, altså.

Kortreist mat

Men når slaktinga er gjort, er det tid for å nyte god, kortreist mat. I Bretagne i Frankrike beiter lammene langs kysten, og franskmennene sier at lammet kommer ferdig saltet. Det samme må jo være tilfelle her, når vinden blåser sjøspruten mot land.

– Vi har hatt mange deilige måltider med lammekjøtt de siste årene, forteller Dag Løvall.

På gården har de gammeldags bakerovn i bryggerhuset, og han synes lammet blir ekstra godt når det stekes der.

– Jeg tror lammesadel er min favoritt, med en god rødvin til.

– Kan du smake forskjell på Skjærgårdslam og «vanlig» lam?

– Våre lam er mindre og de smaker mer vilt, smaken kan ligne rådyr. Han forteller at de har fått garvet flotte saueskinn med myk og langhåret ull.

– Men ulla blir vi ikke kvitt. Det er ingen som vil kjøpe ull fra Gammalnorsk spælsau, og det er synd. Vi må rett og slett grave den ned, sier han.

– Da er det enklere med ferskt lammelår fra Nevlunghavn.

Artikkeltags