ARENDALSUKA (Nettavisen): Vinteren kommer og gradestokken kryper sakte, men sikkert nedover. Samtidig står nordmenn i deler av landet overfor rekordhøye strømpriser.

Torsdag denne uken kommer Norges Bank med en ny rentebeslutning. Sentralbanken kan slå til med en dobbel renteheving, noe som vil gjøre boliglånet betydelig dyrere denne høsten.

Vil det bli slik at «Luksusfellen»-deltagere ikke lenger er luksusforbrukere, men heller nordmenn som ikke lenger har råd til nødvendige varer og tjenester?

Luksusfellen-ekspertene forteller at noen grupper er mer utsatte enn andre i tiden fremover.

Trekker fram et nyttig hjelpemiddel

Magne Gundersen, som også er forbrukerøkonom i Sparebank 1, understreker at til tross for at rentene skal opp, vil ikke boliglånskundene være gruppen som vil ha det verst denne vinteren.

– De som er på kanten, eier nok ikke bolig. De som eier bolig har et såpass greit økonomisk utgangspunkt at de skal klare å takle den situasjonen som er nå. Det er de som ligger litt dårlig an fra før, som akkurat får budsjettet til å balansere hver måned og som ikke eier bolig som kommer til å få det skikkelig tøft utover høsten, sier Gundersen til Nettavisen.

Av boligeiere er det spesielt én gruppe som vil merke det mest.

– Det er typisk førstegangskjøpere som har tatt opp maksimalt av det de kan få i lån. Det er de som kommer til å kjenne at det svir mest. De har råd, men de må bare la være å bruke penger på andre ting de egentlig ikke trenger å bruke penger på. De må fokusere på å betjene boligutgiftene og de daglige utgiftene, mener han.

Likevel er det mulig å forberede seg.

– Det smarte du gjør nå er å ikke vente på at priser blir så høye og boliglån blir så dyrt at du må ty til krisetiltak. Gjør det nå, før du må. Sjekk i en boliglånskalkulator hva det betyr for deg hvis renten blir 4,5 prosent. Hva vil boliglånet koste da? sier Gundersen.

– Ikke vent på at krisen kommer, men kom krisen i forkjøpet, påpeker han.

Fremover blir dette ekstra viktig

Luksusfellen-kollega Cecilie Tvetenstrand, som er forbrukerøkonom i Storebrand, understreker også at boliglånskalkulatoren er et nyttig hjelpemiddel. Selv tror hun det blir dobbel renteheving torsdag, og begrunner det med den sterke prisveksten i samfunnet.

– Det slår rett ut på boliglånet. Normal boliglånsrente ligger rundt 4 til 4,5 prosent. Fremover blir det ekstra viktig å ikke ty til kredittkortet. Ta heller kontakt med inkassobyrået og forsøk å få til en avtale med dem, sier Tvetenstrand til Nettavisen.

Samtidig kan noen varer og tjenester bli billigere.

– Det er veldig vanlig at matvareprisene går nedover utover høsten. Da starter konkurransen mellom dagligvarekjedene, sier Tvetenstrand.


I tillegg understreker Tvetenstrand at nordmenn bør prioritere å kvitte seg med dyr gjeld og sørge for at man har en bufferkonto.

– Det er en trend som blir større og større

Denne høsten skal Luksusfellen-gjengen nok en gang bistå nordmenn med stor gjeld, og forhandle med kreditorene og få orden på økonomien til deltakerne.

– Hva er den typiske «Luksusfellen»-deltakeren nå og fremover?

– Det er en ung og frisk fyr, som gjerne har vært lærling. Han har god inntekt, jobber og har bygd seg opp en god kreditt over tid. Han drar på ferie og spanderer kanskje på en kjæreste, eller drar med barna, sier økonom og Luksusfellen-programleder Lene Drange til Nettavisen.

Gjennom koronaen har programmet hatt mange deltagere som har mistet jobben i pandemiutsatte bransjer.

– De har finansiert midlertidig arbeidsledighet med forbrukslån og kredittgjeld. De ville ikke typisk søkt på å delta i programmet før, understreker hun.

Drange utdyper at dette er nordmenn som har finansiert et par måneder til et år på forbrukslån, men fortsatt tjener det samme. De oppgir at de ikke har råd til å betjene en utgift på 5000 kroner på samme lønning.

I tillegg er det flere studenter i bildet.

- De har mellom 200.000 og 300.000 kroner i gjeld som ikke er studielån. Det er mye for en ung student, sier hun.

Under foredraget på Arendalsuka fortalte Drange om en generasjon som ikke lenger ønsker å dedikere en hel sommerferie til å jobbe.

– Det er en trend som blir større og større. Det er flere og flere som sier at de kan jobbe tre uker, men så skal de på ferie med enten venner og familie. Unge er flinke med økonomi, men de er også litt bortskjemte, sa hun.

Dagens ungdomsgenerasjon liker å nyte livet og oppleve ting, tror Drange.

Drange, Tvetenstrand og kollega Hallgeir Kvadsheim skisserte også under foredraget et scenario hvor studenter som har flyttet hjemmefra spør om penger fra foreldrene sine gjennom Vipps-krav.

Sistnevnte påpeker at noen foreldre kan tenke at Vipps er en fin kommunikasjonsplattform for å holde kontakt med studenten. På foredraget under Arendalsuken i regi av Storebrand ble dette et tema.

– Det er noen som nesten bruker dette som en meldingstjeneste. Så spør du om hvordan det går ellers og får kontakt, sier Kvadsheim under foredraget.

– Jo oftere du godtar vipps-kravet, jo oftere får du svar på meldingen, påpeker Tvetenstrand og ler.

Drange tror det er uheldig om foreldre sender over penger gjennom Vipps for ofte.

Jeg tror det er livsfarlig å gå den veien for ofte. Du får bortskjemte barn. De har godt av å kjenne på hvor mange timer man må jobbe for å kjøpe øl eller vurdere om man heller skal kjøpe vin fordi det er biligere. Du trenger de tankegangene, sier Drange til Nettavisen.

Samtidig er det også positive trender blant forbrukerne.

– Flere og flere setter pengene i fond, og sparer til barna, sier Drange.

Mange fylte opp kontoen under pandemien, legger Kvadsheim til i samtale med Nettavisen etter foredraget.

Dette strømtiltaket vil Kvadsheim gjøre

Her påpeker Kvadsheim likevel at det ikke nødvendigvis er de som har bufferkonto som kommer til å slite mest.

– Det er kanskje problemet. Det blir en deling av husholdningene. De som i utgangspunktet hadde lite å rutte med får det enda trangere til høsten, sier Kvadsheim.

Når forbrukerøkonomene må svare på hvilke tiltak de selv ønsker å gjøre denne vinteren, viser de til strømregningen:

Kvadsheim har spesielt et tiltak han har pekt seg ut:

– Jeg tenker på strømtiltak. Solcelle på taket, for eksempel. Men det er en stor investering, og lange ventetider. Det er ikke noe «quick fix».

Dette er likevel tiltaket han selv ville tatt, og ønsker å ta.

– Det er til oppvarming pengene går, understreker han.

– Nordmenn har vært bortskjemte med nesten gratis strøm. Nå får vi kjenne på det resten av Europa har kjent på lenge. Det å få bedre strømvaner blir viktig. Mange fikk det allerede i vinter, og har blitt vant til å ha det litt kaldere hjemme. Mat er også noe man kan spare inn på, sier Tvetenstrand.