Gå til sidens hovedinnhold

Lys i mørket

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er egentlig tid? Tid er en subjektiv opplevelse. Vi snakker ofte om at «tiden går så fort». Advent regnes som fastetid og markerer ventetiden fram mot jul. Det å vente på noe godt. Et lys i mørket. Møte de vi er glad i. Varme og juletre, god mat og gaver.

Men tiden kan også oppleves lang. Én dag kan føles som en evighet. Ett minutt stillhet. For noen er ikke ventetiden det å vente på noe godt. Kanskje er det ensomheten som venter, og følelsen av ensomhet forsterkes i møte med et samfunn som forbereder seg på gledene ved julefeiringen.

En ny spørreundersøkelse som Opinion har utført på oppdrag fra Røde Kors viser at bare en av tre kjenner til hjelpetilbudet mot ensomhet. Hver fjerde nordmann føler seg ensom for tiden og hele én av tre savner mer menneskelig kontakt (Opinion 2021).

Ensomhet er nemlig ikke forbeholdt de få. Den kan ramme oss alle i ulike faser i livet. En skilsmisse hvor nettverket går i oppløsning. En vond stillhet i huset når barna er hos partneren og du ble sittende igjen alene. En student som reiser til en ny by, i håp om å møte nye mennesker og fremtidige venner som aldri fikk lov til å gå på fadderuke eller studentfest grunnet smittevernrestriksjoner og ble sittende igjen alene i en by de ikke kjenner. En bartender som jobber i et sosialt fellesskap hver kveld i uken og som plutselig permitteres og blir sittende hjemme. alene. Sykdom. En eldre mann som mister sin livsledsager og sine venner til livets gang. Følelsen av ensomhet er også subjektiv. Også mennesker med et stort nettverk kan føle seg ensomme. Det er kvaliteten på relasjonene som avgjør. Har du noen å betro deg til den dagen noe er vondt?

21. desember er årets mørkeste dag. Men også dagen da solen snur. Jens Meinich er grunnleggeren av besøkstjenesten i Røde Kors. Hans slagord var; «Den beste medisin for et menneske er et annet menneske». Det prøver besøkstjenesten i Norge å etterleve i praksis. I Norge er det 10.000 frivillige besøksvenner på landsbasis. I Vestfold alene er det 550 frivillige som bruker sin fritid på å møte et menneske som opplever seg selv som ensom. Snakke, gå tur, drikke kaffe, gå på kafé. For noen er tiden mellom disse møtene ventetiden. Dette er det de venter på og ser fram til og mot. Et lys i mørket.

Besøkstjenesten har i 2021 gjennomført et konsertarrangement kaldt «Vinduslykke» på mange av sykehjemmene i Vestfold. Konseptet er å underholde de eldre på sykehjem fra utsiden grunnet smittevernrestriksjoner som gjorde at mange – også de som til vanlig fikk besøk – ble sittende alene. På turneen møtte vi Finn (89) som ikke hadde sovet hele natten fordi han gledet seg så voldsomt til å gå på konsert fra vinduet å se og høre Arne Benoni synge. En annen vi har snakket med er Elsa. En kvinne som aldri hadde trodd hun skulle komme i den situasjonen at hun ville trenge en besøksvenn. Hun beskriver at «plutselig satt jeg der alene, alle var borte og tomheten bare rant innover meg». Da hun fikk sin besøksvenn Astrid forklarer hun hvor viktig dette var i livet hennes. Mest av alt det å ha noen å dele tankene sine med, et menneske og betro seg til.

Vi kan alle gjøre noe. Vi kjenner alle noen vi kan gi litt ekstra oppmerksomhet. Ta en telefon. Ta deg tid og slå av en ekstra lang prat i gata. På butikken. Kanskje kan du ta deg tid til et ekstra førjulsbesøk i år? Har du litt tid til overs? Hva med å melde deg som frivillig besøksvenn? Du er hjertelig velkommen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.