Lysende LEX

FORNØYD: Videre fikk vi elektroprogressiv galskap fra en Tønsberg-duo (Next life – forrykende elgitar og trommer), og min favoritt denne kvelden: Deathcrush (bildet), skriver Kjeld-Willy Hansen.

FORNØYD: Videre fikk vi elektroprogressiv galskap fra en Tønsberg-duo (Next life – forrykende elgitar og trommer), og min favoritt denne kvelden: Deathcrush (bildet), skriver Kjeld-Willy Hansen.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det fins heldigvis dem som har villskap og vågemot nok til å gå langt utenfor boksen i denne vår Bøkeby og tenne rare lys! Jan Walaker er en av dem. I fjor knallet han til med LEX-Larvik, en eksperimentell musikkfestival tre dager til ende! På Sanden. Midt i en sommerblond sankthanshelg! Mannen er gal, tenkte jeg. Og det er han heldigvis! Få møtte opp. Jeg var der den siste dagen, selveste sankthansaftenen, sammen med sju andre. Og fikk faktisk en kul konsertopplevelse.

Fredag 18. september flesket mannen til igjen, med LEX 2 – i storsalen! En håndfull dukket opp, og de som ikke kom, kan angre. Dette var morsomt! Befriende vilt, visuelt spektakulært og musikalsk annerledes. For å sitere John Cage fra det lekre plakatprogrammet: «I can’t understand why people are frightened of new ideas. I’m frightened of the old ones!»

Fire band sto på plakaten. Jeg gikk glipp av det første, men snublet inn til en treffsikker Donald Trump-satire med elektroduoen No No Now, hvor Walaker sjøl herjet med elektronikken (Han startet bandet sammen med Andrej Nebb fra gode gamle De Press). Presidenten selv akslet rollen som hovedvokalist med høysurrealistisk twitterpoesi, mens bakteppet var et gedigent Stars and stripes strippet for farger.

Videre fikk vi elektroprogressiv galskap fra en Tønsberg-duo (Next life – forrykende elgitar og trommer), og min favoritt denne kvelden: Deathcrush! En støyrocktrio med referanser til punk, svartmetall og hiphop, inkludert en über-rå kvinnelig vokalist, gitarist og bandleder! For å sitere programpresentasjonen: «Som å bli beskutt av en pastellfarget paintball-mitraljøse etter at noen har installert et flipperspill inni hjernebarken din»! Just presis, storveies moro!

I tillegg rommet festivalen to DJs med ulike preferanser: DJ Midnatt, aka poet og platefreak Terje Thorsen med fot for amerikansk urmusikk og no-hit-wonders, samt DJ Dust aka Jan Tørresen, en visstnok klubblegende fra Tigerstaden; NORGES BESTE PA-anlegg – jo da, det fins i Bølgen!; boksalg ved Norges beste bokhandel Tronsmo, kule art-plakater – som ble delt ut gratis, sammen med utgaver av kunstmagasinet Hot Rod, som samme Walaker er både editor og art director for.

Og fremdeles kan man beskue en utstilling på Farris bad med den franske rockefotografen

Richard Dumas (med portretter av Patti Smith, Lou Reed, Keith Richards mfl.)

Sjøl rasket jeg med meg et vinylsnadder signert No No Now og en lekker diktsamling av Lou Reed: Do angels need haircuts!

Nå skal det sies at jeg hadde få forventninger før jeg dukket ut av høstmørket og inn i en fargesprakende lyssatt storsal, men dette var lysende! Musikalsk utfordrende og fordomsfritt festlig! Det er sjelden jeg har hatt en så berikende og overraskende ellevill kveld i denne byen. Mange takk, Walaker! LEX betyr også lov, og det må være lov å håpe på en oppfølger neste år! Stiller i så fall!

Arne Nordheim, som også siteres i programmet («Livet er så kort. Men det er det lengste vi har!») spinner i graven av pur glede!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.