Vi lever i en turbulent tid. Ikke før pandemien var over, invaderte Russland Ukraina. Fra en krise til en annen, og det påvirker også oss i Larvik. Matprisene kryper oppover og diskusjonene rundt selvforsyning og mat engasjerer flere. Det er forståelig. Samtidig skal vi huske på at vi er trygge og heldige i Norge. Vi har nok mat, og vi er godt rustet til å håndtere det som nå skjer i verden.

Krigen i Ukraina har aktualisert debatten om hvorvidt Norge bør ha beredskapslagring av korn. Det er fordi krigen i Ukraina i verste fall kan bety full stans av korneksport fra Ukraina og Russland. De to landene står sammen for ca. 30 % av eksporten av mathvete i verden.

Norge importerer nesten ikke korn fra disse landene, men krigen fører også til prisvekst, og at flere land holder tilbake kornet sitt. Det påvirker igjen markedet og dermed oss i Norge.

Jeg skjønner at store beredskapslagre av korn kan fremstå som en besnærende tanke.

Internasjonalt har kornprisene nå økt med en tredjedel på en drøy uke. Men Norge importerer svært lite korn fra Ukraina. Av det vi faktisk importerer fra Ukraina, er størstedelen til dyrefôr. Vi importerer mest matkorn fra land som Tyskland, Polen og Sverige.

Landbruks- og matdepartementet fikk under Solberg-regjeringen utarbeidet tre rapporter om nettopp kornlagre: Ingen av rapportene pekte på beredskapslagring av matkorn som et målrettet og kostnadseffektivt tiltak. Norge har en nemlig allerede en betydelig egenproduksjon av matkorn. Andelen norskprodusert mathvete var i 2021 det høyeste på tretten år, og importen gikk ned. De siste tretti årene har Norge gått fra 100 prosent import, til 75 prosent selvforsyning av norsk mathvete. Vi er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter og med grove grønnsaker som kål og kålrot.

Men hva betyr det egentlig å være selvforsynt? Selvforsyningsgraden forteller oss ikke hvor mye mat vi produserer, men hvor mange kalorier som er norskprodusert. Altså hvor stor andel av kaloriinntaket som kommer fra norsk produksjon. For eksempel er sukker, som vi vet, en svært energirik vare. Når vi ikke har sukkerproduksjon i Norge, trekkes selvforsyningsgraden ned. Det samme gjelder ris, tropiske frukter, nøtter og noe matkorn.

Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier. Det er omtrent det samme som den var for 10 år siden. Og for 20 år siden. Og 30 år siden. Og 40 år siden. Ser vi på det som kalles dekningsgraden, målet på hvor mye mat et land faktisk produserer som en andel av det energiforbruket landet har, er dekningsgraden i Norge er omtrent 90 prosent. Et bilde av at selvforsyningsgraden i Norge stuper er altså ikke riktig. Vi produserer også nesten like mye som vi trenger.

For et rikt land som Norge vil det sannsynligvis heller ikke være vanskelig å få tak i korn. Vedvarende prisøkninger på korn er et mye større problem for fattige land som er avhengige av import av korn, og som ikke har økonomi til å dekke drastiske prisøkninger over tid.

Derfor mener jeg det er feil at et rikt land med stor tilgang til egenprodusert mat hamstrer korn i store anlegg til beredskapslagring i Norge, når mange fattige land på kort sikt vil kunne oppleve alvorlig matmangel i møte med drastiske økninger i de globale kornprisene.

Det viktigste vi gjør for matberedskapen, er å legge til rette for mest mulig matproduksjon i Norge. Det er derfor Høyres hovedprioritering i jordbruksoppgjørene har vært å styrke kornøkonomien.

Det er derfor vi styrket ordningen med tilskudd til beredskapslagring av såkorn vesentlig. I tillegg til at vi prioriterte støtte til mindre og lokale tørke- og lageranlegg for korn på gårdsbruk nettopp med beredskap i tankene.

Nå går også landbruks- og matminister Sandra Borch ut og støtter Høyres linje og sier at hun heller vil ha mange mindre anlegg på gårdsbruk, fremfor større og sentraliserte kornlagre. Det mener jeg er lurt.

Verken selvforsyningsgrad eller dekningsgrad sier nødvendigvis noe om hvordan det går med oss i en skikkelig krisesituasjon. For når vi snakker om selvforsyningsgrad, baserer det seg på kostholdet vi har i dag, og ikke på hvor mye energi vi trenger for å overleve.

Så dersom vi klarer å overleve uten luksusvarer som sjokolade, avokado, banan og sukker, så vil vi i praksis være selvforsynte med mat. Heldigvis. Derfor trenger du ikke hamstre mat, og du kan være trygg på at Norge vil klare seg godt både i denne og fremtidige kriser.