Gå til sidens hovedinnhold

Magda

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Jeg er satt i fengsel. Men jeg har jo ikke gjort noe galt!» sa MAGDA (96), nylig innlagt på sykehjem. Hun vil hjem til leiligheten sin. MAGDA var uten høreapparat i tre uker, fordi «hjemmehjelperne» som var innom fire ganger om dagen ikke hadde fått klar beskjed om å skifte batteriene ........

MAGDA har absolutt ikke «gjort noe galt», hun har bare blitt gammel. Etter et langt, strevsomt og skikkelig liv, hvor hun jobbet og bidro til samfunnet, trenger hun nå hjelp fra det velferdssamfunnet hun har vært med på å bygge opp.

Samfunnet svarer med å gi henne mangelfull assistanse – og så sette henne «i fengsel». Dette er uverdig. I Larvik skal vi ta tak i utfordringene i dementes og pårørendes hverdag. Dette skal vi jobbe målrettet for å få til. Kun der det ikke er praktisk mulig å bo hjemme, skal pasienten flyttes til sykehjem, om ikke vedkommende ønsker det selv.

Vi skal sørge for å ta ansvar for å få de kommunale hjemmetjenestene til å fungere.

Regjeringen har lagt fram en «Demensplan» for å «jobbe for et mer demensvennlig samfunn». Slike dokumenter kan lett bli flotte ord og svada hvis ikke kommunene tar sitt ansvar. Vi må bort fra at demente blir utskrevet fra sykehus og «tvangsinnlagt» på sykehjem! Tilbud og omsorg varierer mellom bostedskommuner. Regjeringen må trolig både øremerke midler og innføre nasjonale standarder.

Én gjennomgående utfordring er manglende kompetanse innen hjemmesykepleien, og at demente møter stadig nye mennesker, i sitt eget hjem. Man trenger ikke være dement for å forstå at det er frustrerende å måtte forholde seg til fremmede mennesker flere ganger i døgnet!

Hvem har ansvaret for å hjelpe den demente, ut over med de oppgaver som «står på listen»? Hvis oppgaven er å gi medisiner, skal da den demente da hjelpes med å ta av strømpene? Brukeren trenger hjelp til å dusje på onsdag fordi diaré eller oppkast har gjort det påtrengende. Kan da en av de åtte kommunale hjelpere bistå med dusj på tirsdag?

«Demens» varierer over hele skalaen, over tid og fra person til person. I tunge tilfeller blir det gjerne sykehjem. Det er dramatisk! Evnen til å gjøre overgangen så skånsom som mulig varierer. Mange nye «beboere» blir deprimerte. Noen blir vanskelige, til og med voldelige, de fleste blir rastløse. Pårørende kan lett frykte at man skal sløves ned, slutte å «sloss», finne seg i å bli umyndiggjort og hjelpeløs.......

Slik vil vi ikke ha det i Larvik. Vi satser massivt på helse, omsorg og mestring. Sektoren er budsjettvinner i 2021! Vi satser stort på økt kompetanse hos sektorens ansatte, de vil gi den beste servicen de kan. Det skal være trygt å bli gammel og kanskje også dement i Larvik. Vi vil jobbe for å gi livsmestring og livskvalitet i alle livets faser – også til de som er i siste fase.

Før eller siden vil en dement person ha behov for mer hjelp enn det som kan ytes i hjemmet. Før eller siden kan vi alle bli demente.

Kommentarer til denne saken