– Vi var heldige å få kjenne Herman. Han var flott og sympatisk mann, men han ville snakke lite om krigen, fortalte Else Marie Johannessen, Egil og Anne Lie og Bjørg Eggli til Øslands-Posten.

Sammen med en god gjeng hadde de møtt fram da Poesiparken avduket diktet «Likegyldighet» av Martin Niemüller. På veggen der Jazz frisør holder til nå i Torget 4, og der den store og populære jødefamilien ble hentet og sendt med skipet Donau til gasskamrene i Auschwitz i 1942. Sønnen Herman var den eneste som overlevde og kunne reise tilbake til Larvik.

Må lære av historien

– Vi ser stadig tegn på diskriminering, hat og intoleranse også i dag, og også hos oss. Slik vil vi ikke ha det. Vi kan ikke være likegyldige når vi ser noe vi ikke liker. Vi sliter med mobbing, usannheter og konspirasjoner. Det er viktig at vi er gode mot hverandre, og at vi lærer av historien slik at den ikke gjentar seg, sa Olav Nordheim (Sp), som er leder av hovedutvalg for miljø, kultur og næring i Larvik kommune.

Nordheim fikk æren av å avduke diktet, etter at Hilde Bøkestad fra Poesiparkens styre hadde innledet arrangementet fredag, og Ane Ringheim fra Larvik museum hadde fortalt mer om historien om den lille og fredelige familien fra Larvik som nesten alle endte sine liv i nazistenes gasskamre.

– Vi på museet bruker mye tid til å fortelle unge historien. Den fortjener et minnesmerke i Larvik. Det er lagt ned 75.000 snublesteiner i 26 land til minne om Holocaust. 721 i Norge og ni i Larvik. Nå er det fint å få et dikt her også, sa Ane Ringheim til publikum.


Fortalte om mareritt

Else Marie Johannessen, Egil og Anne Lie og Bjørg Eggli kjente alle Herman Sachnowitz etter han kom tilbake til Larvik etter krigen og overtok brorens butikk i Prinsegata. De forteller ØP om en mann som var hyggelig, sympatisk og populær, men som også var preget av sine opplevelser under jødeforfølgelsene.

– Han snakket nok litt om krigen og det han hadde opplevd, men ikke mye. Jeg husker han fortalte at han stadig hadde mareritt om natten om det som hadde skjedd, forteller Egil Lie, som jobbet i sukkervarefabrikken Sachnowitiz hadde eierinteresser i.

– Jeg fikk treffe han flere ganger, og han var en hyggelig mann, sier han.

Så tatoveringene

Anne Lie jobbet i Sachnowitz butikk, damekonfeksjonsforretningen Ekko i Prinsegata, og husker at Herman Sachnowitz ofte sto ute på gata og snakket med mennesker som kom forbi.

– Men jeg kan ikke huske at han snakket om det som hadde skjedd. Herman gikk imidlertid ofte med hvit skjorte, og om sommerene brettet han opp ermene. Da ble tatoveringen han hadde fått i konsentrasjonsleiren synlig. Det gjorde inntrykk å se, forteller Anne Lie.

De fire vi traff ved avdukingen av diktet ved Torget er alle enige i en ting; Dette minnesmerke burde ha kommet opp for lenge siden.

– Det er flott med et minnesmerke her hvor familien bodde. Det var en skam hvor lite som ble gjort for de jødene som overlevde forfølgelsene og tragediene i konsentrasjonsleirene etter at de kom hjem. Det er flott at vi nå får diktet opp her. Men det skulle ha kommet for lenge siden, sier Bjørg Eggli til avisa.


Familien Sachnowitz bodde i Sveins gate 15 i Larvik, og de drev to forretninger i byen. «Dressmagasinet», opprinnelig Larvik ekviperingsmagasin, på Torget 4, og damekonfeksjonsforretningen «Ekko» i Prinsegata 8. Den første startet faren i 1911, mens Herman Sachnowitz selv drev butikken i Prinsegata etter krigen.

Herman Sachnowitz ble født 13. juni 1921 i Larvik og døde 5. mars 1978 i Oslo. Følgende i familien omkom i Auschwitz: Faren, Israel Leib Sachnowitz, og hans barn, Martin, Elias, Rita, Samuel, Marie, Frida og Frank.

Her er diktet som nå er avduket ved Torget 4:

Likegyldighet av Martin Niemüller

Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist

Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann

Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde

Til slutt tok de meg
men da var det ingen igjen til å bry seg