Både i 2005 og i 2012 gikk kommunen til politianmeldelser i saken, og i 2012 tok politiet ut tiltale mot grunneier Rolf Andersen og hans kamerat Stig Skramdal.
De to ble tiltalt og dømt for brudd på forurensningslovens paragraf 79 for «å ha etterlatt eller tømt samlet avfall, større kasserte gjenstander, eller spesialavfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet».
Den andre saken gikk hele veien til Høyesterett. De to kameratene ble ilagt tvangsmulkter på nær en million kroner. I tillegg ble de dømt til å betale bøter, og de fikk betingede fengselsstraffer.
Les en oppsummering av sakens gang i rettsapparatet i boksen under.
Sakens gang i rettsapparatet
Saken gikk først for Larvik tingrett. Der kalte aktor de tiltalte for «skrotnisser» og ba om henholdsvis 100 000 og 75 000 kroner i bot, 45 dager betinget fengsel som skulle gjøres ubetinget dersom de ikke ryddet opp.
Tingrettsdommerne hadde imidlertid ikke tiltro til at tiltalte aktet å rydde opp i området, og valgte derfor å skjerpe reaksjonen. De to ble derfor ilagt ubetingede fengselsstraffer på 45 dager hver, mens bøtene ble nedjustert til henholdsvis 75 000 og 50 000 kroner.
Da tingrettsdommen falt hadde Rolf Andersen og Stig Skramdal allerede blitt ilagt tvangsmulkter på nær 950 000 kroner.
Saken stoppet imidlertid ikke med dette, da begge de to tiltalte anket saken inn for lagmannsretten. Lagmannsretten reduserte straffeutmålingene til betingede fengselsstraffer på henholdsvis 45 og 30 dager, og bøter på 50 000 og 30 000 kroner. Dommen i Lagmannsretten ble imidlertid også anket, da tiltalte mente at tvangsmulkt i tillegg til idømt straff i domstolen var brudd med menneskerettighetskonvensjonen.
I dommen fra Høyesterett i 2015 understreker retten at bilkirkegårder er et økende problem i hele landet, og at allmennpreventive grunner tilsier at det skal «reageres med en følbar straff».
Høyesterett påpekte at det har vært forurensning fra bilvrakene til grunnen, og at bilder avdekket betydelig forsøpling, men mente at lagmannsrettens vurdering var riktig, og forkastet dermed anken. Dommen ble enstemmig vedtatt.
Februar 2022.
ØP velger samme adkomst som gaupa.
De ferske sporene i nysnøen setter en stemning som snart skal briste.
Hvordan ser det ut i Tvedalen i 2022, snart 30 år etter at kommunen først tok affære?
Over en åsrygg, ned langs en bekk.
Gaupesporene fortsetter over et lite tjern.
Inn blant titalls bilvrak.
Her ligger også oljefat, dekk og bilbatterier.
– En ildsjel
Rolf Andersen selv har ikke besvart ØPs mange henvendelser de siste par månedene, men ØP møtte og fikk pratet med ham i april.
I møtet sa han ting som kunne tjent til hans fordel å opplyse om, men han ønsket heller ikke at dette skulle refereres i lokalavisa.
Hvordan ble det slik – hvorfor har han ikke tatt affære selv etter nederlagene i retten og påtrykket fra kommunen?
Naboene har ulike oppfatninger av Rolf Andersen. Flere av dem har kontaktet ØP fordi de ønsker at området skal bli ryddet, men ingen av dem ønsker å fremstå med navn. De ikke ønsker å ryke uklar med Rolf. To av dem karakteriserer ham som en ildsjel, aktiv i velforeninga, en som er lett å like og som ofte tilbyr seg å hjelpe – helt uten å forvente noe i retur.
LES OGSÅ: Opplever at sauene blør i hjel hvert eneste år: – Noen mennesker bryr seg rett og slett ikke
– Frykter ham
En annen sier at Rolf er veldig sta, at enkelte folk frykter ham og at han trolig ikke selv har innsett at han bør rydde. Han tviler på at avisas fokus kan bidra i så måte, men sier han har et håp om at kommunen selv på et tidspunkt vil ta ansvar for å rydde i området.
Den samme naboen sier at Rolf ryddet noe etter av at dommen falt i Høyesterett. ØP har selv besøkt ett av disse områdene, og kan bekrefte at området er tomt for busser og større maskiner.
To andre naboer sier at de er redde for Rolf, at han har truet dem, og at det ikke nytter å stille spørsmål verken omkring forsøplingen hans i området, eller andre ting som går «mot» hans interesser.
En eldre kvinne hevder at det ser enda verre ut i skogsområdene rundt huset til Rolf nå, enn da saken var oppe for retten.
Hvorvidt hun har rett i sin påstand om at det ser verre ut kan ikke ØP verken bekrefte eller avkrefte. Saken har pågått lenge, og det står bilvrak og annet skrot på en lang rekke steder rundt på den store eiendommen. ØP har ikke gjennomsøkt skogsområdene, men oppsøkt steder der ØP har fått tips om at det står oppbevart mye skrot.
Så lenge Rolf ikke er interessert i å uttale seg i saken er det også vanskelig å si hva som har skjedd og hvorfor det fortsatt står titalls bilvrak, dekk, oljefat og maskiner i naturen.
– En stor kostnad
Hvem kan følge opp når grunneier tilsynelatende ikke lar seg motivere av kommunens tvangsmulkter, og tilsynelatende heller ikke lar seg påvirke av domfellelse – i alle rettsinstanser?
Kommunedirektør Gro Herheim sier at saken er «kompleks og veldig trist». Hun kan videre fortelle at det er grunneier – eller forurenser som det kalles i slike saker – som har det juridiske ansvaret for å rydde opp.
Hun frykter imidlertid at regninga til syvende og sist havner på skattebetalernes skuldre dersom kommunen skulle velge å foreta opprydning i forurensningen.
Store og små gjenstander ligger spredt over et stort område.
Naboer tipser velvillig om det de kaller fyllinger, og håper at området en dag kan se bra ut.
Heller ikke kommunen sier at de har oversikt over hvor skrotet ligger.
Vi har et håp om at de ansvarlige vil rydde opp.
Gro Herheim, kommunedirektør
LES OGSÅ: Krever at denne bilen blir fjernet: – Har forsøkt gjentatte ganger å få tak i ham
– Vi ser at i forurensningssaker med et omfang som dette, så er det liten sannsynlighet for at de ansvarlige velger å gjøre opp for seg. I praksis betyr det at kostnadene, både de direkte og de indirekte, må bæres av kommunen på toppen av andre oppgaver. I utgangspunktet har vi ikke ressurser til å rydde opp. Det vil medføre en stor kostnad, sier kommunedirektøren.
I naturen
– Fortsatt veldig alvorlig
Så er spørsmålet om en kommune har råd til ikke å rydde opp - av hensyn til miljøet. Kommunen har allerede erfaring med opprydning for forurensers regning i en annen sak der Andersen er involvert.
Ved Kastet i Tvedalen har han nemlig oppbevart ei gammel ferje for en kamerat i en årrekke. Han har nektet å fortelle kommunen hvem som eier båten, og ettersom han ikke har etterkommet kravene om å fjerne den, valgte kommunen selv å sende ferja til hugging høsten 2021.
— Har dere avsluttet sakene?
— Nei, forurensningen er fortsatt veldig alvorlig. Vi har et håp om at de ansvarlige vil rydde opp, sier Herheim.
For ferja har kommunen tatt et utlegg for hogging, og og videresendt en regning på over en million til grunneier, men denne står fortsatt ubetalt.
Les mer om saken her: Per Manvik om hoggingen av MS Bogøyshorn: – Summen er jo vanvittig. De kunne fått betalt for å levere ferja.
– Et hinder i disse sakene
Senioringeniør Tor Fredrik Holth i miljøavdelingen til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark sier til ØP at han ikke kjenner detaljene i saken, men sier han har forståelse for at det går sakte i enkelte forurensningssaker:
– Det er et kjent problem at den som rydder opp, blir sittende med regninga. Vi ser noe tilsvarende i saker som omhandler forlatte båter, der man ikke vet hvem eieren er eller firmaet er konkurs. Også her er det den som rydder som må betale, sier senioringeniøren.
– Positiv retning
Fungerende seksjonsleder i Miljøgift- og tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, Jon Fonnlid Larsen, sier at det ikke fins økonomiske støtteordninger for opprydning i forurensningssaker, men at Miljødirektoratet har laget en veileder for ulovlige avfallslagre, og at mange kommuner bruker denne veilederen.
– Slike saker har det vært en del av gjennom årene. De senere årene har tilgangen på godkjente mottak for avfall blitt bedre, og befolkningens holdninger generelt har endret seg i positiv retning. Det oppstår nå færre nye slike plasser, sier Lund Fleiner.
Uten at han kjenner til forurensningssaken i Tvedalen i detalj, så sier han at olje, diesel, batterisyre og miljøgifter kan lekke ut over tid og føre til forurensning i grunnen og i vassdrag.
– På generelt grunnlag er forurensningsfaren ved slike plasser stor nok til at kommunen bør pålegge opprydding, understreker han.