(Ås Avis): Ruben Steinum er kunstner, leder og hovedtillitsvalgt i Norske Billedkunstnere, fagorganisasjonen som representerer billedkunstnerne i Norge.

– Slik saken fremstår så ser det ut som et brudd på paragraf 5 i åndsverkloven. Det er ikke lov å endre uttrykke i kunstverket til kunstneren. Jeg tror ikke NMBU har andre hensikter enn å ivareta kunstverket, men her har de endret uttrykket.

– Dette er et sentralt kunstverk av en av de mest anerkjente norske kunstnerne. Det er viktig at NMBU forstår hvilke kulturhistoriske verdier dette er og at de ivaretas på en god måte, sier Steinum til Ås Avis.

Fonteneanlegget som den internasjonalt anerkjente kunstneren Carl Nesjar designet utenfor Aud Max, som sto ferdig i 1971, har blitt satt i stand som en del av opprusting av campusområdet på Ås.

Da NMBU valgte å male overflaten på fontenen med svart bengallakk for 5 år siden fikk universitetet kritikk fra SiÅs-direktør Einride Berg. Fontenen er fortsatt svartmalt og i mai rykket Rolf Otto Østenstad ut med sterk kritikk. Nå har også Norske Billedkunstnere engasjert seg i saken.

Konservatorer?

Ruben Steinum stiller spørsmål ved om NMBU har hentet inn nødvendig råd fra fagfolk før de startet arbeidet på statuen.

– Det uklart om NMBU har brukt profesjonelle konservatorer. I Larvik er det en stålskulptur av Nesjar som hadde rustproblemer, der valgte man en annen løsning ved å snakke med datteren til Nesjar og sørget for at det kunstneriske uttrykket til Nesjar ble ivaretatt under restaureringen.

– Jeg kjenner ikke til hvilke vurderinger NMBU har gjort, men overordnet sett fremstår dette som brudd på åndsverkloven, sier Steinum.

Spurte ikke familien

Datteren til Carl Nesjar, Gro Nesjar Greve, sier til Ås Avis at familien ikke har blitt kontaktet om fontenen utenfor Aud Max.

– Meg bekjent har ikke familien blitt kontaktet om noen tillatelse til å gjøre noe med kunstverket. Hadde jeg blitt spurt så hadde jeg aldri sagt ja. Man maler ikke et kunstverk i en annen farge.

– Det er beklagelig at kunstverks som kjøpes inn av det offentlige ikke blir tatt vare på. Man må påregne vedlikehold av kunst som man må for alle andre ting. NMBU burde ha henvendt seg til konservatorer som har dette som fag, det har de ikke gjort, sier hun.

– Legger oss flate

Eiendomsdirektør ved NMBU, Kjersti Sørlie Rimer, sier at universitetet har ønsket å bevare skulpturen og stanse rustskader.

– Vår intensjon har aldri vært hærverk, men å ta vare på skulpturen og vi gjorde dette for å stanse forfallet som dessverre hadde kommet langt i 2016. Grunnen til første overmalingen i sort, i 2016, var store rustskader i bærekonstruksjonen og vannkarene, for å stoppe skadeforløpet. Vi fikk senere vite at Nesjar ønsket nettopp rust og det nye materialet cortenstål. Slikt stål ruster i starten men rusten holder seg i overflaten. Likevel har skulpturen fått dypere rustskader.

Har familien til Nesjar blitt kontaktet eller involvert på noe vis?

– Vi legger oss flate i forhold til at vi ikke har kontaktet familien og vil ta kontakt med dem snarest.

Har råd fra kunstkonservatorer blitt innhentet før malingen skjedde?

– NMBU hadde dialog med konservator og Riksantikvaren for råd under prosessen.

Sørli Rimer sier videre at en løsning med å male skulpturen med en brunmaling var et kompromiss mellom bevaring og den opprinnelige intensjonen med skulpturen.

– Fontenen har mange deler laget av rustfritt blankt stål. Her har vi beholdt alderspreget med overflaterust som er smittet over fra det andre stålet, slik Nesjar ønsket. Her er ikke samme problemet med eskalerende rust. Steinbelegget under fontenen er restaurert og har et uvanlig spiralmønster. Bassenget som i mange år sto tomt på grunn av lekkasje er nå støpt på nytt, sier hun.