«Politiet tar krisegrep, må ansette folk så fort som mulig.» Er reformen en styrt nedleggelse av politistasjoner?

BEKYMRET: Magnar Pedersen har vært politijurist i en årrekke. Nå frykter han for framtida til politiet i Larvik.  Foto: Elisabeth Løsnæs

BEKYMRET: Magnar Pedersen har vært politijurist i en årrekke. Nå frykter han for framtida til politiet i Larvik. Foto: Elisabeth Løsnæs Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Magnar Pedersen er svært kritisk til den nye organiseringen av politiet i Vestfold og viser til at Oslo har hatt gode resultater med å desentralisere sin påtalemyndighet.

DEL

MeningerTittelen var overskriften i lokalavisene ØP og Sandefjords Blad den 20. mars 2018, og handlet om behovet for å ansette flere jurister i politidistriktet. Det er ikke et kritisk spørsmål fra journalisten om hvorfor har det blitt slik? La meg som påtaleleder i Larvik i mange år prøve å forklare det som skjer fra mitt begrensede ståsted.

Nærpolitireformen besluttet opprettelse av "FSI", altså et felles straffesaksinntak for alle straffesaker i hele Sør-Øst pd. Under planleggingen av dette nye byråkratiske elementet var utgangspunktet å bruke de ressursene som allerede var i distriktet, være seg jurister, etterforskere og merkantil støtte. Det var ikke rom for økte ressurser.

Det sies at FSI skal håndtere ca. 50 % av straffesakene. Det høres jo mye ut, men når vi vet at politiet allerede i dag henlegger ca. 40 % av sakene så gjenstår ca. 10 % til FSI. FSI skal gjennomgå alle saker før lokale etterforskere og jurister behandler sakene videre.

Ikke noen av de sakene som avgjøres endelig av FSI fremgår av riksadvokatens prioriteringsskriv. Saker som krever etterforskningen og er mer komplekse skal fortsatt avgjøres av generalistjuristene og spesialavsnittene for økonomi, sedelighet og barnevold. Dette er ca. 50 % av sakene og krever det samme personell som i dag og FSI vil ikke avlaste verken etterforskere eller de øvrige juristene i særlig grad.

Da 9 erfarne jurister ble overført til FSI våren 2018, kan det synes som om politimesteren plutselig oppdaget at hun fjernet dagens produserende saksbehandlere fra kontorene på de forskjellige politistasjonene. En styrt og villet "krise" var da oppstått og nå må ledelsen altså finne en løsning.

"Krisen" skal løses med utlysning av 9 "midlertidige stillinger" for restansearbeid? Slik jeg ser det, har situasjonsutviklingen vært klar for alle som ville se, men som ledelsen over tid har unnlatt å adressere. Når 9 erfarne jurister tas fra dagens produksjon oppstår selvsagt restanser og et produksjonsvakuum. Dersom det er slik at FSI skal være så ressursbesparende i straffesakskjeden, hvordan kan ledelsen da flytte og bruker ressurser en egentlig ikke har. Videre må det da være lov å stille spørsmål om hvordan prosjektet "restansenedbygging " skal foregå? Er det et prosjekt og noe midlertidig eller egentlig en permanent situasjon? Det vil fortsatt være slik at 50 % av sakene ligger til etterforskning og påtaleavgjørelser på stasjonene og disse stillingene forutsettes vel da å videreføres? Vi får vente i spenning på hva som skal skje etter 1 år eller om "krisen" da er over?

Samtidig med at det er besluttet å øremerke 9 jurister til egentlig ikke-prioriterte oppgaver, har ledelsen bestemt at alle generalister i påtalemyndigheten i Vestfold skal samles i Tønsberg fra høsten 2018. Det skal "liksom" gjøre gruppen mer robust og gi et fagmiljø. Det betyr at etterforskerne i Larvik, Sandefjord og Horten blir uten den nærkontakten med juristene som har vært så viktig. I årevis for Riksadvokaten fremhevet viktigheten av "Fremskutt og integrert påtale", men nå synes ikke det viktig for ledelsen lenger. For spesialavsnittene derimot, økonomi, organisert kriminalitet, sedelighet og barnevold, der er det viktig at juristene er samlet med etterforskerne. Forklar det den som kan.

En av mange suksessfaktorer for politiet i Larvik vil forsvinne den dagen juristene blir borte fra stasjonen, og jeg tør nesten ikke tenke på hvilken virkning dette vil ha for Larvik kommune, politistasjonen og straffesakene. Står vi egentlig foran en styrt avvikling av politiets fysiske tilstedeværelse i byene utenom Tønsberg? Det skal også bemerkes at juristene i dag går til Larvik tingrett på 2–3 minutter, da må vi begynne å kjøre til tingretten. Har noen i det hele tatt regnet på tidstapet som ligger i det? Det vil fortsatt ta mange år før vi har en samlet Vestfold tingrett og dens fremtidige plassering er heller ikke bestemt.

I Larvik har vi gjennom svært mange år levert noen av landets beste resultater når det gjelder oppklaringsprosent, saksbehandlingstid og restanser. Her sitter juristene, etterforskerne og merkantil støtte i samme etasje i samme bygg. Det gir nærhet til de som behandler sakene, kort avstand for kommunikasjon og følelse av teamarbeid og eierskap til sakene. I tillegg har jevnlig oppfølginger gjort at Larvik har fullstendig kontroll med restansesituasjonen. Er det noe å lære av det?

I årevis har vi hørt om at politiet skal lære av "Best praksis", men til tross for at Larvik gjennom år har vist til utmerkede resultater, synes det som om alt skal tenkes på nytt, gjøre nye ting, men uten å dra med seg lærdom om hva som fungerer og hva som åpenbart ikke fungerer andre steder. Jeg er åpen for bedre løsninger, men da vil jeg gjennom drøftelser av påviste fordeler og ulemper settes i stand til å se det.

Under studietiden kjørte jeg på politipatruljen på Majorstua politistasjon. Alle jurister var samlet på politihuset på Grønland. Vi snakket ofte om savnet etter påtale lokalt på stasjonen. Oslo politi gjennomførte etter hvert en desentralisering av påtalemyndigheten og plasserte disse på utestasjonene, også på Majorstua. I en evaluering i 2016 gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT (forkortet DIFI), anbefalte DIFI at den desentraliserte organiseringen av påtalejurister i Oslo ble videreført. Merkelig at ikke den rapporten får samme betydning for påtalemyndigheten i Vestfold og hvor vi har store lokale politistasjoner og tingretter. Det vil derfor ikke overraske om behovet for ytterligere "Krisegrep" vil fortsette i fremtiden når det synes å være så liten evne eller vilje til å ta vare på det som i dag fungerer. Det må da også fremstå som klart at når det tas reformgrep, så må ledelsen også ta de konsekvensene det får og uten å ty til «krisegrep".

Det er vanskelig å se at de endringer som gjøres vil gi de ønskede uttalte resultatene, og flere «krisetiltak» avventes i fortsettelsen. Jeg har den bestemte følelse at jeg skriver på vegne av mange.

Magnar Pedersen

Politiinspektør, Larvik

Artikkeltags