Vi skal ta bekymringene på alvor, men slutt med skremselspropaganda om smarte strømmålere

ADVARER MOT SYNSING: Ja, det er faremomenter med de nye strømmålerne vi må ta hensyn til - men vi bør ikke male et skrekkscenario basert på konspirasjonsteorier og skremselspropaganda.

ADVARER MOT SYNSING: Ja, det er faremomenter med de nye strømmålerne vi må ta hensyn til - men vi bør ikke male et skrekkscenario basert på konspirasjonsteorier og skremselspropaganda. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det er på sin plass å stille kritiske spørsmål til smarte strømmålere, men ikke la denne diskusjonen handle om billige konspirasjonsteorier.

DEL

Meninger (Tønsbergs Blad) Innen januar 2019 skal smarte strømmålere rulleres ut i hele Norge, og i en kronikk kritiserer Kurt Willy Oddekalv og Ragnhild Marie Næss strømmålerne for å bidra til en kontinuerlig stråling som «kroppen vår (og annet levende)» ikke takler.

Å være kritisk til ny teknologi er helt legitimt, og det er flere spørsmål som bør stilles ved utrullingen av disse strømmålerne, men vi kan ikke redusere diskusjonen rundt smarte strømmålere til å handle om konspirasjonsteorier og ikke-påviste lidelser.

«Smart» miljøtiltak

Strømmålerne som nå rulleres ut er et av flere «smarte» elementer som i disse dager plasseres i norske byer og hjem. Målet er å redusere forbruk av elektrisitet, og dermed kunne bidra til mer bærekraftige norske samfunn. Andre «smarte» løsninger er sensorer som måler trafikkflyt, lyktestolper som reduserer lysstyrken når ingen er i nærheten, og ladestasjoner for elbiler, for å nevne noe. Smart teknologi er i stor grad basert på å samle inn data om menneskers atferdsmønster – både hjemme og i bybildet – for slik å kunne bedre livet og miljøet i byer.

Smarte strømmålere er særlig et tiltak for å kontrollere store topper i strømforbruk. Når arbeidsdagen er over, og «alle» kommer hjem fra jobb, setter på vaskemaskinen og begynner å lage middag (for ikke å nevne lading av elbilen!), opplever strømnettene en enorm belastning. Dersom vi ikke klarer å redusere størrelsene på disse «toppene», vil det på sikt bli nødvendig å bygge ut strømnettene for å kunne tåle denne belastningen. Her kommer smartmålerne inn i bildet. Ved å justere når på døgnet vi bruker energi, og prise strømmen ulikt i løpet av en dag, kan man regulere strømforbruk og slik bidra til mer bærekraftig strømkonsum.

Still spørsmål, ikke spre myter

Smart teknologi kan altså sees som å ha stort potensial – men det forutsetter at det brukes riktig og fornuftig. Det er flere ting å sette spørsmålstegn ved når det gjelder dette. Ved at strømmen blir dyrere når folk flest ønsker å bruke strøm kan utsatte grupper bli presset mot å bruke strøm på ugunstige tidspunkt. For å spare strøm kan flere se seg nødt til å benytte el-utstyr på nattetid, noe som kan øke brannfare. På mange måter kan altså smarte strømmålere bidra til å øke forskjellene mellom dem som har mye og dem som har lite.

Slike smarte strømmålere er også en del av en samfunnsutvikling som i seg selv er kritikkverdig. Det at samfunnet generelt preges av stadig mer kartlegging av våre vaner og mobilitetsmønstre skaper problemstillinger vi tidligere ikke har vært stilt ovenfor. Det fordrer at informasjonen som blir samlet inn ikke er sensitiv, at den lagres fornuftig og at sikkerhetstiltak sørger for at slik informasjon ikke havner i gale hender.

Dette er, imidlertid, temaer som diskuteres heftig innen miljøene som utvikler smart teknologi, og det jobbes kontinuerlig for å finne gode løsninger på slike utfordringer. Særlig å sikre privatpersoners personvern og sikkerhet i møte med teknologiske nyvinninger er viktige temaer som tas opp på konferanser og workshops om smartbyer. Men selv om dette diskuteres innen tekniske smartby-klikker, er det viktig at også vi som et bredere samfunn stiller slike spørsmål – og er med på å finne løsningene.

Gud og hvermann kan ikke slå av strømmen din

Når Oddekalv og Næss hevder at «målerne er fullt mulig å hacke, og uvedkommende kan for eksempel skru av all strømmen i huset ditt», er dette altså basert på reelle scenarioer. Ja, dette er et faremoment som man skal ta hensyn til. Likevel maler kronikkforfatterne et skrekkscenario som gir inntrykk av at gud og hvermann kan koble seg opp på byens strømnett og skru av bryteren. I realiteten er dette problemstillinger som i aller høyeste grad tas på alvor og som – sannsynligvis og forhåpentligvis – aldri vil være reelle farer i våre samfunn.

Det er viktig å peke på utfordringene ny, smart teknologi fører med seg, og å tørre å ta opp spørsmålene knyttet til implementeringen av slik ny teknologi i samfunnet. Det er mange bekymringer som bør tas opp, og som kan gjøre integreringen av disse teknologiske framskrittene både tryggere og bedre. Det som derimot ikke hjelper, er forenklede skrekkscenarioer og opplevelser av el-overfølsomhet.

Artikkeltags