Stavernfestivalen – medaljens bakside

ØDELAGT: Torbjørn Stangeland ved den nå ødelagte porten.

ØDELAGT: Torbjørn Stangeland ved den nå ødelagte porten. Foto:

Av

I dag fant jeg porten brutt opp, vridd av hengslene og generelt ettertrykkelig smadra, skriver Torbjørn Stangeland i dette innlegget.

DEL

MeningerJeg heter Torbjørn Stangeland og bor på Fredriksro småbruk, mellom Brunla gård og Brunla ungdomsskole.

Jeg er glad i småbruket, og selv om jeg ikke har bodd i Stavern-traktene lenge, er det artig å høre hvilken tilknytning folk har til plassen. Noen akte i hoppbakken på Fredriksrofjell under strengt oppsyn av salig Arne Olsen, som passa på at ingen akte innenfor grenselinja bare han visste hvor lå. Andre har traska mang en tur gjennom tomta både som liten og stor, og kanskje hatt en og annen unevnt epleslang i hin tid. Uansett er det alltid koselig å høre om en plass som vekker minner for folk.

Felles for de fleste staværinger som kjenner til plassen er ett spesifikt oppfølgingsspørsmål om Fredriksros beliggenhet – «er det inn den brune porten?». Bakveien ut av tomta leder nemlig til en stor, solid brun treport, rett ut på sykkelstien mellom Solstad og Solli. Den er lett å få øye på, og har vært et viktig landemerke i mange tiår siden min far først satte den opp. Den ble først oppført for å redusere mopedtrafikken over tunet, og som et lite hint til en og annen villfaren turgjenger at han nå entrer privat grunn.

«Den brune porten», som den beskrivende nok blir kalt, er nå en saga blott. I dag fant jeg porten brutt opp, vridd av hengslene og generelt ettertrykkelig smadra. Knuste ølflasker og brukte snus lå strødd på gresset og i grøfta rundt. Om det var mest ergerlig eller vemodig har jeg ennå ikke bestemt meg for.

Hverken Sherlock eller Hercule trenger å settes på denne saken for å skjønne at Stavernfestivalen har en finger med i spillet her. I tillegg til høyere antall deltakere (og dertil lydnivå) er det også lavere gjennomsnittsalder i år, og mye av atferden ravende fulle ungdommer tar seg til i en by som ikke er deres, resulterer i historier som dette. Saken blir anmeldt, uten at det forventes noen resultater overhodet- mest for å få satt dette på dagsorden.

Dette er ikke ment som en tirade mot dagens ungdom eller forsøk på å straffe skyldige. Det er ikke annet enn et nedskrevet hjertesukk over unntakstilstanden som regjerer i Stavern denne helgen – og kanskje føyer historien seg inn i en lang rekke av lignende hendelser rundt om i den lille byen vår akkurat nå. Den brune porten er ikke mer, men den skal repareres, forsterkes og gjenopprettes etter beste evne – forhåpentligvis før neste Stavernfestival.

Artikkeltags