– Vi har nærmere 50 mennesker her, en hel etasje i bygget, som jobber med utvikling. Egentlig så er det noe som jeg savner i industrien i dag. At skaperkraften står sentralt. For på 70-tallet så var de fleste bedrifter og bedriftseiere sånn at de var opptatt av å skape noe. Nå er det egentlig bare om å gjøre å blåse opp verdier og selge og kjøpe. Hele tiden er det aksjeverdier som teller, og det er ikke alltid det som skaper varige verdier.
Merete Berdal har tatt oss imot i resepsjonen i Jotrons nye lokaler på Ringdalskogen. Et stort nytt bygg på noe som nærmest er et helt nytt sted i Larviks geografi. Jotron var annerledestenkende da de en gang flyttet virksomheten sin fra Levanger til Tjøllingvollen i 1978. Og det er annerledestenkning som har gjort at Jotron nå har vokst seg til å trenge større plass, tror Merete.
– Jeg tror det er noe av det som skiller Jotron fra veldig mange andre. Jeg vil jo tro at i mennesketyper, så har vi nok i overkant mange idealister i forhold til mange andre steder. Rett og slett fordi det er en slags idealisme i bunnen av kulturen vår. Det appellerer til folk som brenner for noe. Du skal ikke bare tjene penger og heve lønna di. Det skal gi deg noe.
Mens vind og regn pisker på utsiden av vinduet som vi skulle vært i et rorhus på havet, og ikke i et stort konferanserom, forteller Merete om hvordan det føles som at Jotron naturlig har falt inn i Larviks historie innen maritim sikkerhet. Fra de kjente losene våre med Ulabrand i spissen, til Archer som designet båter som kunne tåle presset fra ismassene i polare strøk. Jotron leverer også systemer for kommunikasjon mellom tårn og fly, men det som først gjorde dem kjent verden over, er nødpeilesendere til bruk på havet.
– Ja, der har Jotron blitt veldig kjent. I så stor grad faktisk, at mange steder i verden, så er det sånn at «tron» nærmest betyr nødpeilesender», akkurat som vi i Norge sier at vi skal ha en termos, selv om det også er et merkenavn. Det er jo litt moro.
Det største prosjektet Jotron har vunnet, var og er til forsvaret i England med leveranse av radio og recorder-løsninger til alle militære flyplasser i hele Storbritannia. Var fordi avtalen ble gjort i 2014–2015. Er fordi det er et prosjekt som har 22 års supportkontrakt. Avtalen som har en grunnverdi på 250 millioner kroner, er i realiteten verdt en halv milliard, og har ført til at Jotron har gått fra å være en lillebror innenfor sitt felt, til å være på høyde med de andre store. Og en av grunnene til at avtalen gikk til et firma som da lå på Tjølling i Larvik og ikke til en av de store konkurrentene i England for eksempel, tror Merete har å gjøre med kulturen i Jotron, som sitter igjen fra tiden da faren hennes Olaf Stavik og Steinar Sæter drev firmaet før henne, og som hun har forsøkt å verne om. Det handler om langsiktighet og stabilitet, noe som er viktig både for kunder og ansatte. Og en unik kultur preget av respekt, takhøyde og entusiasme.
– Det er i hvert fall noe vi er veldig fokusert på. For meg har det jo bare vært en selvfølge at det er sånn. Noe jeg har hatt med meg, nærmest hjemmefra. Jeg har jo bare vært her. Jeg begynte her da jeg var ferdig å studere, og siden har jeg jobbet i Jotron. Men de siste årene har jeg virkelig forstått hvor viktig denne kulturen har vært.
– Og det handler blant annet om dette med å dele kunnskap. I mange bedrifter er det spisse albuer, og folk er opptatt av egen posisjon. Da holder du fort korta tett. Og hvis du vet noe ingen andre vet, så er du verdifull for selskapet. I Jotron så har alle en trygghet på at de er viktige, så du trenger ikke holde på kunnskapen for å være det. Tvert imot. Vi oppfordrer alle til å dele kunnskap, lære av hverandre og gjøre hverandre gode. Da er det også enormt inspirerende for unge mennesker som kommer inn, at de bare kan øse av all den erfaringen og kunnskapen som sitter i de menneskene som er her.