Østlands-Posten har jobbet med strandsoneprosjektet i et halvt års tid. I vår intervjuet vi nåværende kommunestyrepolitiker Tormod Knutsen, som delte sin frustrasjon omkring nedbyggingen av strandsonen og oppsummerte med at «ulempen med å ha levd i mange år er at du ser den langsomme katastrofen. Man ser det ikke fra år til år, men over tid».
Da vi pratet med ham i sommer skyldte han på fortidens politikere.
LES OGSÅ: – Ulempen med å ha levd i mange år er at du ser den langsomme katastrofen
Han unnlot imidlertid å nevne at han selv, som mangeårig teknisk sjef i Brunlanes kommune, deretter oppmålingssjef i Larvik kommune og som leder for byggesaksavdelingen i Larvik, har argumentert for bygging i strandsonen – i en betydelig mengde byggesaker.
En ting er å ha lover og regler, noe annet er å ha politikere som er flinke til å dispensere av mer eller mindre gode grunner.
Tormod Knutsen, juni 2022
Slik gikk vi fram
På bestilling fra Østlands-Posten hentet Dokumentsenteret i Larvik kommune ut alle vedtak skrevet eller godkjent av Tormod Knutsen i perioden 1987 til 1997.
Vi fikk oversendt 2.346 dokumenter, fordelt på 10 177 tekstsider. Da er ikke tegninger eller øvrige saksdokumenter tatt med - kun selve vedtaksdokumentene.
Vi konverterte dokumentene til søkbar tekst med optisk tegngjenkjenning (OCR) for å gjøre dem søkbare, deretter sorterte vi dem etter følgende fraser: «byggeforbud», «særlige grunner», «strand» og «strandsone».
1.796 dokumenter ble forkastet da de ikke inneholdt noen av søkeordene som vi mener er relevant for bygging i strandsonen.
Øvrige 550 dokumenter ble gjennomlest manuelt og sortert videre.
Vi sorterte vekk byggeprosjekter som lå i nærheten av strandsonen, men utenfor 100-metersbeltet der det er byggeforbud. Vi sorterte vekk byggesaker i tilknytning til ferskvann, samt tillatelser til gjenreisning av bygg etter brann, kuriøse enkeltsaker som for eksempel en 16 meter høy skipsmast på ei brygge, godkjenning av Citadelløya som forsamlingslokale og en rekke andre saker som ikke direkte omhandler utbygging.
Vi filtrerte også vekk alle administrativt avslåtte byggesaker. Blant de 550 dokumentene er tallet lavere enn 50 totalt. Vi har også i hovedsak utelatt tillatelser til å utvide der arealet er mindre enn 10 kvadratmeter.
Vi står igjen med 70 vedtak som Tormod Knutsen enten selv førte til pennen eller godkjente som byggesak- og oppmålinggsjef i Larvik kommune. De positive vedtakene alene er på 499 sider. Av miljøhensyn printet vi kun ut forsidene på de positive vedtakene og presenterte dem for Tormod Knutsen.
Les kommentarene fra Tormod Knutsen lenger ned i saken.
Skapte presedens
Flere av sakene som Tormod Knutsen har ført til pennen eller godkjent, har senere blitt gjenbrukt av andre utbyggere som argumentasjon for å få bygge i strandsonen.
Et eksempel på dette er ei 65 kvadratmeter stor hytte på Eftang. Hytta ligger omtrent 20 meter fra havet. I 1993 søkte eieren om å føre opp et tilbygg på 34 kvadratmeter. Administrasjonen reflekterte rundt saken, før de innvilget uten å koble på politikere. Fra 1986 krevde loven at tiltak innenfor 100-metersbeltet også ble sendt på høring til Fylkesmannen, men dette ble heller ikke gjort.
Da hyttenaboer ble kjent med kommunens aksept og selv ønsket å utvide sine egne hytter få år senere, viste de til Knutsens positive vedtak i denne saken.
Det hører med til historien at én av disse sakene også fikk gjennomslag, mens saksbehandleren i en annen sak fattet et negativt vedtak. Klagesaken ble stadfestet både av politikerne og Fylkesmannen i en klagesaksbehandling.
Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelse dersom ikke allmenne hensyn taler imot byggetillatelse.
Fra byggesak godkjent av Tormod Knutsen 18.5 1990
Et par år senere innvilget Knutsen et 54 kvadratmeter stort tilbygg til ei hytte på Malmøya.
LES OGSÅ: Toril satt i bygningsrådet: – Vi ble skutt på da vi kom for nær land
– Kunne si nei
Vi sender over de positive vedtakene til Fredrik Holth, dosent i juridiske fag ved NMBU med plan- og bygningsrett som spesialområde. Han understreker at han ikke har lest alle vedtakene i detalj, men godt nok til at han har fått dannet seg inntrykk.
– Reglene var annerledes på denne tiden, og mindre strenge enn de vi har i dag. På sett og vis kan man betrakte dette som historiske dokumenter, men det er viktig å understreke at man hadde et byggeforbud også i denne perioden. Lovgivers intensjon var klar – man ønsket å forby bygging i strandsonen, sier Holth.
Han mener det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor kommunen tilsynelatende så ofte sa ja.
– I alle disse sakene hadde kommunen anledning til å si nei. Uansett om avgjørelsen lå til administrasjonen eller til politikerne, sier Holth.
– Snudd opp ned
En annen ting han reagerer på, er kommunens argumentasjon i alle disse vedtakene.
– Her har man tilsynelatende snudd på den rettslige tilnærmingen og praktisert lovverket motsatt, der man krever særlige grunner for ikke å gi dispensasjon, sier han og fortsetter:
– Dette har nok til dels sin forklaring i uttalelser fra departementet på tidlig 1980-tallet. Uttalelser som nærmest var illojale mot den lovgivningen kommunene var satt til å forvalte.
En annen ting han legger merke til er at kommuneadministrasjonen tilsynelatende la svært liten vekt på de hensynene byggeforbudet hviler på i sin argumentasjon:
– Hensynet til natur, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser er det lagt liten vekt på, og begrunnelsen i vedtakene er svake. Den samlede nedbygging av strandsonen alle dispensasjonene medførte, synes heller aldri å ha blitt vurdert, sier Holth.
– En praksis man forhåpentligvis ikke finner i dag
Holth gjentar at det er snakk om historiske dokumenter.
– Dette handler nok om en kultur, praksis og forståelse av lovgivning på alle nivåer av forvaltningen, som man forhåpentligvis ikke finner i dag i samme grad. Bak argumentasjonen ligger det nok føringer, et system og en kultur som vi ikke blir kjent med gjennom å lese vedtakene fra den gang enkeltvis. Sivilombudets undersøkelser av dispensasjonspraksis i strandsonen fra 2019, viser likevel at kommunene heller ikke dag følger den lovgivningen Stortinget har vedtatt.
Han leser dokumentene før ØP skal vise Tormod Knutsen innholdet.
– Det gir etter mitt syn liten mening å konfrontere enkeltpersoner med en praksis som har pågått over årtier. Det er nok mange som ville hatt et forklaringsproblem om de ble konfrontert om hva de foretok seg for flere tiår siden, sier Holth, og påpeker:
– Dette handler om et system som ikke har fungert.
Vi graver i strandsonen
* Østlands-Posten og Sandefjords Blad samarbeider om et felles graveprosjekt der vi ser på forvaltningen av strandsonen.
* Spørsmål vi stiller er: Hvordan har det seg at kun henholdsvis 41,7 prosent og 32,7 prosent av strandsonearealet er tilgjengelig for folk flest i Larvik og Sandefjord, og hvor går utviklingen?
* Prosjektet er støttet av Fritt ord og Amedias gravefond.
* Har du tips? Da kan du sende det til ansvarlig redaktør i Østlands-Posten, Eirik Haugen, eller ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad, Steinar Ulrichsen. Våre e-postadresser er: [email protected] og [email protected]
Den langsomme katastrofen?
Vi forbereder Knutsen kort på hva vi har funnet.
Konferansebordet er fylt med positive vedtak som er ført i pennen eller godkjent av ham selv.
Vi spør om han selv har medvirket til den langsomme katastrofen.
– I den grad jeg har jobbet ut fra politiske instrukser, så har jeg kanskje det. Dette medvirket nok til at jeg egentlig aldri hadde tenkt å bli politiker noen gang, sier Knutsen.
– Loven har blitt snillere
Han gjentar flere ganger at grunnen til at administrasjonen ga dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, var den politiske praksisen som ble etablert gjennom klagesaksbehandling etter at administrasjonen hadde avslått.
– Vi har sett på argumentasjonen dere brukte. Ofte argumenterte dere med at det forelå særlige grunner for å tillate bygging. Hva mentes med det?
– Bygningsrådet mente at man måtte tillate en viss utvidelse. Loven har egentlig blitt snillere og snillere, og det skal mindre og mindre til for å gi dispensasjon, hevder han.
– Fredrik Holth mener at dere med hånda på lovverket kunne sagt nei?
– Det har han sikkert rett i, litt avhengig av i hvilken tidsperiode han snakker om. Det var politikerne som styrte, svarer Knutsen.
– Når jeg leser en saksfremstilling fra kommuneadministrasjonen i dag, da er mitt inntrykk at de avviser saker med referanser til nettopp lovverket når det fins rom for det. Hvorfor gjorde dere ikke dette i din tid?
– Det gjorde nok også vi, i en del saker som var større eller prinsipielle. Etter hvert som det er kommet flere jurister inn i kommuneadministrasjonen er det blitt lagt større vekt på henvisning til de forskjellige lovhjemlene. Kvalitetssikringen av prosjektene er overlatt til ansvarlig søker. Uten at jeg har sett på alle sakene her, så bygde det nok på en praksis som var etablert av Bygningsrådet og Fylkesmannen, og en annen praksis enn den jeg som ansvarlig for administrasjonen ønsket at de skulle ligge på, svarer han.
– Kunne vurdert bygging i strandsonen
Han klarer ikke svare på hvem som definerte hva som var en særlig grunn for å tillate bygging. Han mener at dette hadde sitt utgangspunkt i rundskriv fra departementet, og i Fylkesmannens praksis.
Vi viser ham et vedtak.
At det også kan sies å være behov for å kunne utvide hytta med mer bodplass som omsøkt, kan i seg selv sies å være en «særlig grunn» for å innvilge en dispensajon.
Godkjent av Tormod Knutsen 15.2.94
– Tenker du at det på noe tidspunkt har vært særlig grunn for at man trenger ekstra bodplass?
– Det vet jeg ikke. Dette kan jeg ikke huske nå, men dette er nok i samsvar med den tolkningen Fylkesmannen hadde etablert.
– Hvis du får en søknad på bordet i dag. Utbyggeren sier at han trenger en bod, og oppgir nettopp dette som særlig grunn. Hvordan ville du vurdert saken i dag – som politiker?
– I dag måtte jeg som byråkrat ha sjekket dagens lovverk og praksis, som politiker må jeg også det. Jeg ville sett på saken. Sett om den lå bak hytta, for eksempel.
– Selv om den ligger i strandsonen?
– Jeg har ikke saksfremstillingene. I dette tilfellet var det snakk om en liten bod. Det er spørsmål om hvor den blir plassert. Man kan jo spørre seg – blir kystsonen mer belastet om man tillater en bod? Ikke svømmebasseng og sånt, men små forbedringer for familien som bruker hytta – og uten at det påvirker allmennhetens interesser, reflekterer han.
– Det tenker du fortsatt? Er det det du sier?
– Om de ønsker å bygge en liten bod bak hytta for å skjule skrotet sitt og alt det rare man drar med seg, så ja, svarer Knutsen.
– En løsere praksis i dag
Han mener at de politiske skiftene har påvirket dispensasjonspraksisen de siste tiårene.
– Det var i en borgerlig periode at det kom inn at man skulle veie søkerens fordeler tyngre mot allmennhetens ulemper. Det var jo et administrativt og politisk skjønn. Sånn sett har det blitt løsere og slappere fra den gang og fram til i dag. I tillegg bør dere gå inn i kommuneplanens arealdel fra den tiden, for å se hva den sa om størrelse på byggeprosjektene, sier Knutsen.
– Men dere hadde et lovverk skulle hindre bygging, og dere sendte ikke til Fylkesmannen på høring. Alle disse avgjørelsene på bordet fattet dere tilsynelatende helt på egen hånd.
– Ja. Vi hadde et lovverk, og nei, i en periode etter at lovendringen trådte i kraft sendte vi aktuelle saker til Fylkesmannen. Han uttalte seg om en del saker. Da han druknet i slike uttalelser, fikk vi beskjed om å «sile» sakene, sende over de prinsipielle og behandle de kurante selv, i samsvar med Fylkesmannens etablerte praksis i uttalelsene, hevder Knutsen.
Han legger til at vedtakene sjelden ble skrevet av ham, men erkjenner at han hadde det overordnede ansvaret for innholdet i dem.
Les Statsforvalterens kommentar til Knutsens påstand om en løsere praksis nederst i saken.
– Beklager. Dette ligger nok utenfor tabbekvoten.
Vi viser ham et 54 kvadratmeter tilbygg på ei liten øy. Godkjent av ham selv.
– Hva tenker du om dette i dag?
– Ut fra mitt eget skjønn er det ikke innafor, men praksisen var en annen den gang. Det var den politiske meningen, kombinert med skiftende retningslinjer fra departementet.
– Men igjen. Hvis dere ikke sendte dette på høring hos Fylkesmannen, hvordan vet dere da når praksisen endret seg?
– Man skal alltid forholde seg til loven. Hvis vi ikke var oppmerksomme på at vi skulle sende til Fylkesmannen, da var det en glipp. Det er bare å beklage.
– Da beklager du som datidens administrasjons-Tormod overfor nåtidens MDG-Tormod?
– Ja, det kan du si. Dette ligger nok utenfor tabbekvoten. Vi burde praktisert dette etter loven.
– Har du medvirket til den langsomme katastrofen selv?
– Ja, det kan du godt si.
LES OGSÅ: Loven kom i 1965, men nedbyggingen av strandsonen skjer fortsatt
– Grave grundigere
Kort tid etter møtet ringer Tormod Knutsen opp igjen. Han mener å huske at Fylkesmannen på et tidspunkt, trolig sent på åttitallet, ba kommunene om å skjønnsmessig vurdere hvilke saker som skulle sendes til Fylkesmannen på høring.
– Vi hadde en diskusjon med Fylkesmannen (tidligere navn på Statsforvalteren, red.anm.). De holdt på å drukne i dispensasjonssaker om strandsonen. Jeg mener at avtalen vi gjorde gikk på at vi i prinsipielle saker skulle sende dem over. Et bygg bak ei hytte eller lignende kunne vi vurdere selv, mener Knutsen.
Han følger også opp med flere tekstmeldinger, og skriver at han muligens har dokumenter som kan underbygge dette, men at det krever arkivgraving som han ikke kan prioritere nå. Han oppfordrer ØP til å grave i aktuelle saker i Brunlanes i perioden 1986–1987 for å bekrefte eller avkrefte påstanden hans.
– Vi sendte til fylket
Vi forsøker å ettergå påstanden. Vi kontakter tidligere teknisk sjef i Tjølling kommune, Anton Olaussen, som var med helt fram til kommunesammenslåingen med Larvik i 1988.
– Jeg kan ikke huske dette, men vi var lovlydige, og jeg mener å huske at vi sendte til fylket på høring. Vi hadde en del kontakt med fylket om strandsonen, sier Olaussen.
ØP har også vært i kontakt med dokumentsenteret i Larvik kommune, som igjen har sendt en forespørsel til Riksarkivet, og vi har vært i kontakt med Statsforvalteren som sier at de trenger mer tid på å undersøke saken.
Østlands-Posten kommer tilbake med dette når et svar foreligger.
– En strammere praksis
Direktør Grethe Helgås ved Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, sier at Statsforvalteren over lang tid har fått tilsendt saker som berører deres ansvarsområdet. Det gjelder imidlertid bare saker der kommunen vurderer å gi dispensasjon.
– Kommunen må dermed gjøre en sortering av hvilke dispensasjonssaker som skal sendes til oss, og en vurdering av om de vil gi dispensasjon. Vi har presisert at vi skal ha oversendt dispensasjonssøknader for alle tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen, der kommunen vil gi dispensasjon, forklarer Helgås.
Hun deler ikke Tormod Knutsens oppfatning om at skjønnspraksisen for byggesaker i strandsonen har blitt løsere de siste tiårene. Heller motsatt:
– Generelt kan vi si at regelverket og praksisen for dispensasjoner i strandsonen har blitt strammet til over tid. Det kan derfor være slik at det tidlig på 90-tallet ikke var like klare føringer for behandling av dispensasjonssaker som det er i dag. I 1999 ble det laget en veileder som ble kalt «Vestfolds lille grønne» som beskrev regelverk for dispensasjoner og hvilke saker som skulle sendes til Fylkesmannen for uttalelse.