Sommeren går mot slutten, eller i det minste sommerferien. Som vanlig en innholdsrik sommerferie for de fleste. Noen med bedre minner enn andre.

Også i år var det enormt mange besøkende til Vestfold. Jeg skjønner de godt. Det tror jeg alle vi som bor her gjør. Akkurat som jeg tror at vi alle har et sterkt ønske om at våre besøkende føler seg trygge og trives her. Derfor er jeg allerede nå urolig for neste år.

Siden 2019 har vi i Vestfold hatt tilgang til millioninvesteringen og dykkerberedskapen fra Larvik kommune, men fortsettelsen av denne er uviss. Dette siden Brann – og Redningsvesenet er litt annerledes bygd opp enn andre nødetater da det driftes av kommunen og ikke staten. Det vil si at beredskapskronene må veies opp mot behovene til skolebarn og eldre i kommunen. Men hva når beredskapen er noe som gagner en hel region? Bør ikke flere være med på denne kostnaden da?

Siden oppstarten av Dykkerberedskapen i Larvik har godt over to tredjedeler (2/3) av utrykningene gått til steder utenfor Larviks grenser. Finnes det kanskje bedre løsninger for hvordan vi kan legge opp beredskapen vår i fylket?

Undertegnede vil jobbe for felles løsninger i fylket for å bevare denne beredskapen. Samtidig er det kanskje på tide å se på hvordan oppbyggingen av Brann og Redningsvesenet gjøres, og hva den skal omhandle. Har vi effektiv og god nok dekning om det skulle bli jordras? Hvem skal rykke ut ved en storflom eller om en bygning raser og hvor raskt kan de være på plass?

I disse spørsmålene er det tiden som er avgjørende. Tiden redder liv. For våre fastboende og besøkende er det avgjørende at Vestfold er i midten av beredskapen.

Vi kan derfor ikke godta at beredskapen i Vestfold kommer i ingenmannsland slik som ved nedleggelse av Dykkerberedskapen. (se vedlagte kartskisser).

I Vestfold har vi en stor mengde sjønære hytter, fulle campingplasser, båtfolk på vannet, og kajakkpadlere i både innsjøer og vassdrag og det vil skje ulykker. Ulykker der noen havner under vann, og der minuttene teller. Da er et brannvesen med dykkerberedskap livsviktig – bokstavelig talt.

Den årlige driftskostnaden for en slik beredskap er rundt 600 000. En liten pris å betale for at alle våre innbyggere, besøkende – og hvis tragedien rammer, etterlatte – vet at vi har gjort ALT for å sikre at livet ved og på vannet er så trygt som mulig – også når ulykken rammer.