Gå til sidens hovedinnhold

Minneord: Å være på fuglejakt med Yngve Kleppang kunne være en tøff opplevelse for de fleste

Tjølling-gutten Yngve Kleppang gikk bort søndag etter et kort tids sykeleie. Vel visste vi at den spreke friluftsmannen hadde hatt sine helsemessige problemer de siste årene, men at han skulle rammes av et fatalt hjerneslag bare 56 år gammel, kom som en fryktelig overraskelse.

Yngve var jeger, friluftsmann, hundedressør og jaktprøvefører av de aller beste. Det vitner hans tre norgesmesterskap på lavland med engelsksetterne Paco, Vixen og Kaisa om, i tillegg til utallige andre høye premieringer både på lavland og høyfjell. Flere av Yngve og Ragnhilds hunder ble jaktchampioner og høstet sterke premier på utstillinger. Når en også vet at Yngve var en skytter helt i norgestoppen både med hagle og rifle – ikke minst bevist med et nordisk mesterskap i jaktskyting og NM-gull i sporting – skjønner en at han og hundene var skumle ekvipasjer å møte for ryper og skogsfugl uansett hvor det måtte være i Norge og Sverige. I yngre dager var han heller ikke enkel å følge i terrenget for andre som kanskje ikke var fullt så spreke. Å være på fuglejakt med Yngve kunne være en tøff opplevelse for de fleste, men resultater ble det alltid. Det skal være sikkert. For jeger var han og det var som kona hans, Ragnhild, fortalte meg for et par dager siden: «Da Yngve sluttet på kaia hos Høeg, startet jakta. Og den sluttet aldri.»

Nå og da kunne en høre enkelte uvitende utbasunere at Yngve Kleppang, han var for hard med hundene sine både på trening og på jakt. Det kunne da ikke være nødvendig å dressere så hardt? Dette var folk som ikke alltid visste hva de snakket om eller hadde opplevd ham under trening og jakt. Visst var Yngve bestemt og kravfull, og var det sagt en ting, så skulle det være sånn. Samtidig var han ytterst tålmodig og en talentfull hund fikk sine mange sjanser. Det var liksom ikke noe poeng i å presse fram resultater i unghundklassen hvis han skjønte at resultatene ville komme i rikt monn senere. Kennel Hågakollen i Tjølling, som Yngve drev sammen med Ragnhild, ble et kvalitetsbegrep, og atskillige ypperlige fuglehunder har kommet herfra. Utgangspunktet var den suverene engelsksetteren Caysa av Frygne, og med basis i hennes avkom bygde Yngve og Ragnhild en solid avlsstamme.

Selv fikk jeg til de grader oppleve hvor snill Yngve kunne være. Vel hadde vi trent mye sammen og hatt flotte jaktturer, men at han plutselig skulle forære meg norgesmesteren Hågakollens Paco like etter at han hadde vunnet NM og jeg sto uten hund, var over all forventning. Maken til jakthund og familievenn har i hvert fall aldri jeg hatt. Det måtte i tilfelle være Storm som jeg fikk noen år etterpå da Paco hadde gjort sitt. Dette er jeg Yngve evig takknemlig for.

At Yngve ikke var redd for å si det han mente og at han hadde vondt for å tåle misunnelse, var en kjent sak. Ikke alle var enig med ham, og bestemtheten skaffet ham ikke bare venner. Det er vel ikke farlig å si at det ble noen kontroverser med andre deltakere i fuglehundsporten de siste årene, men Yngve sto alltid for det han mente, og det fikk andre takle som de ville.

Nå har Yngve Kleppang skutt sin siste orrfugl, avfyrt sin siste serie på lerduebanen og ført sin siste hund på jaktprøve. Det er vondt å tenke på, for tross alt han oppnådde og fikk være med på, hadde han mye ugjort.

Tankene akkurat nå går til sønnen Kim og kona Ragnhild, men trøsten får være at Yngve opplevde mer i løpet av sine 56 år enn de fleste andre noen gang får til.

Les også

Norgesmester for tredje gang

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.