Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ved Ragnar Hansens bortgang har DNB mistet en av sine markante veteraner og en av bankens dyktigste og mest erfarne medarbeidere innenfor kredittområdet.
Ragnar begynte som bedriftsrådgiver i Bergen Bank Sandefjord i 1986. Han var tillitsvalgt for de ansatte i fusjonen med DnC i 1990. Senere ble han banksjef i DNB-Sandefjord. I 1995 ble han ansatt som kredittsjef i Sparebanken NOR.
Ragnar har hatt mange og viktige posisjoner i banken i alle disse årene. Fellesnevneren har hele veien vært kredittarbeid og risikohåndtering. Han var en bankmann av den gode gamle skolen og passet på bankens penger som det skulle vært hans egne. Han minnet sine kollegaer, ikke minst de som var nye i faget, om at i bank har vi et stort ansvar – vi jobber tross alt med verdens mest etterspurte vare.
Selv om han var en kredittmann tvers igjennom mistet han aldri det forretningsmessige av synet. Han hadde stor sans for en god forretning. Aldri var vel Ragnar mer fornøyd enn når han fant løsninger som var gode for så vel kunden som banken. Et godt eksempel på dette fikk vi rett etter at pandemien var over. Under et stort arrangement i Oslo ble bankens konsernsjef Kjerstin Braathen oppsøkt av en kunde som måtte fortelle henne at de hadde greid seg gjennom krisa fordi banken hadde vært så konstruktiv og ikke minst hadde en så dyktig medarbeider som Ragnar Hansen. Denne historien imponerte Kjerstin så mye at hun fortalte den i sitt nyhetsbrev til alle bankens ansatte. Vi vet at denne anerkjennelse fra kunden og toppen i banken var noe som Ragnar satte stor pris på.
Ragnar var en person som nøt anerkjennelse og hadde tillit på alle nivå i banken. Han var kreativ og fant ofte gode løsninger som vi andre ikke så. Med sin faglige tyngde og lune væremåte skapte Ragnar en god trygghet rundt seg. Hans smittende humør og gode latter vil også bli dypt savnet i banken og vennekretsen.
Ragnar var en familiemann. Sammen med Bjørg bygget han et godt hjem rundt jentene og senere med barnebarna. På Malmøya har han lagt ned stor innsats for familiestedet og for fellesskapet der. Vi vil savne Ragnar som venn og kollega og føler sterkt med Bjørg og familien som har mistet sin klippe i livet.
På vegne av venner og kolleger i DNB,
Trond D. Haukvik og Tom-Olaf N. Kjær