Vår finaste kollega Randi Andersen forlot oss i forrige uke, i en tragisk brann på Vestre Halsen. Aktiv i Dakota-foreningen og Fremskrittspartiet var du, det sistnevnte var jo liksom ikke helt innafor i min krets, men gud bevare for ei god jente du var allikevel!

Jeg sitter igjen lamslått av å ikke kunne møte deg på jobb igjen, drikke kaffi og skravle om gårsdagens begivenheter. Vi var et så godt team, og jeg har aldri hatt en så god arbeidskollega i hele mitt liv! Tror faktisk at vi aldri krangla, du var særdeles god og så diplomatisk at du kunne nok stilt først i køen når det gjelder å være fredsforhandler eller noe sånt.

Noe sosialt liv ble det dårlig med på fritiden, men du hadde en kjærlighet og omtanke for de rundt deg, som ikke trengte å bekreftes der, så selv om vi ikke hadde så mye kontakt på fritiden, så var du der alltid, med gode råd og omtanke når vi jobbet sammen. Du var rett og slett en helstøpt dame, og så trenger vi egentlig ikke å si mer om det.

Jeg lyser fred over ditt minne og vil alltid holde deg i hjertet mitt , kjære venn og kollega.

Only the good die young.