Kjæreste Vesla.

Ho var ei god barndomsvenninne, ei snill, blid og festlig skolevenninne og søster av fire jenter, og en gutt gitt blei det også der Du vokste opp på Hagtvedt i Hedrum og søstera di Reidun var jo litt eldre og mer på min alder, men da du begynte på skolen så jamnet det seg ut med oss.

Du rakk jo et år sammen med meg i «storskolen 4 – 7 klasse». Det var jo oppdelingen i en todelt skole som det var på Hagtvedt.

Vi blei veldig sammensveiset en sånn liten gjeng og vi var også mye sammen etter skoletid. Ca 1 km var ikke noe avstand den gangen, og sykler hadde vi vel ikke så vi hoppa og sprang, og besøkte hverandre mye etter skoletid også. Da var det paradishopping og ballspill på veggen.

Det var veldig koselig hos dere i Steinrønningen. Mora di hadde en liten flokk men var veldig blid, snill og gjestfri for oss unger på besøk. Husker jo da jeg til og med tok med meg tantejenta mi Anne Helene med opp til det koselige hjemmet til Vesla og hennes yngre søsken.

Etter hvert som vi blei litt det de kaller tenåringer, brukte vi masse tid på Hedrums idrettsplass. Håndball var supert og jeg er så freidig at jeg sier at vi var GODE, hi hi. Ikke minst du og søstrene dine, alle målscorere til topp.

Så etter hvert blei du stor nok til å gå ut i jobb og det blei hos Aamodt Eft. og etter hvert eier. Ikke dårlig!

Vår voksne tid på hvert vårt bosted blei det litt mindre samvær, men vi hadde et flott skolesamvær en gang med alle aldre og traff hverandre ellers i den praktiske hverdagen. Like hyggelig og blid dame hver gang vi møttes og glemte hverandre aldri i de siste årene der helsa gjorde at det ikke blei så ofte treff.

Jeg hadde for ei tid siden ønske om at vi kunne hatt et treff av skole/ungdoms- jenter og gutter, men dessverre blei det ikke. Vi glemmer likevel aldri de gode barndoms- og ungdomsvenner fordi dem var vi glade i. Varme tanker om Vesla og hennes familie.