Minneord Rolf Tanum

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Minneord Søndag tikket en sjokkmelding inn på telefonen: Rolf Tanum er død! Nei, det kan ikke være sant; han var jo på Lovise i går ettermiddag hvor han blant annet ledet quizzen på vanlig humoristisk måte; finurlig og velskrevet hvor svaret lå godt gjemt i spørsmålet. En alltid vellykket avslutning på et ukentlig old – boys treff! Her var Rolf uovertreffelig!

Derfor var noen skjelvende telefonsamtaler for å høre nærmere omstendigheter rundt dødsfallet, en naturlig fortsettelse på SMS- meldingen. Men ingen visste noe utenom at han ble funnet i old boys garderoben på Lovisenlund av sønnen.

Flere skjemtet om at her» ville vi leve og dø» når vi hygget oss som best med diskusjoner, mat og gode historier på lørdagene. Men ingen reflekterte noe mer over det; det var kun et munnhell. Men at Rolf faktisk fant sin dødsdag her, er nærmest uhyggelig.

Ufattelig at vi ikke lenger skal se hans skjelmske, lune smil, høre hans alltid treffende replikker og gode historier igjen!

Vokst opp i Sigurds gate var veien til Lovisenlund ikke lang. Her skulle han komme til å tilbringe en meget stor del av sitt 72 – årige liv! Interessen for fotballspillet overskygget alt!

Det skulle snart også vise seg at Rolf hadde usedvanlig gode forutsetninger for å kunne bli en god spiller med sin gode fysikk, sin hurtighet og teknikk. Derfor ble han da også et naturlig valg når lagene skulle tas ut opp gjennom årene! Som 19 – åring debuterte han på A – laget, og hvor han vel ganske snart opplevde sitt absolutte klimaks som fotballspiller gjennom å sende det seierssikre Lyn, Oslo- laget, ut av NM i 1964 med et glimrende utført hodestøt! Det var nemlig ikke dagligkost der i gården. Rolf spilte imidlertid ufortrødent videre i mange år til glede for seg selv, sine lagkamerater og ofte til fortvilelse for andre lags forsvarsspillere!

Når han så endelig la støvlene på hylla, viet han seg noen år som trener for ulike lag i nærområdet. Gi seg helt med all fotball kunne han ikke ennå!

Med sin hurtighet trakk også friidrettsgruppa veksler på Rolfs løpekvalitet. Han deltok i mangt et friidrettsarrangement; i stafetter og ellers. Men fotballen gikk seirende ut av duellen med friidretten så sosial som han jo var.

Selv om han etter hvert la all aktiv fotballgjerning bak seg, passet han på å holde seg i form. Mange treningsøkter i Bøkeskogen hørte naturlig med til livet hans. Og han sparte seg aldri!

«Disse øktene gjør meg så inderlig vel, både fysisk og psykisk», bedyret han. Det var han jo ikke aleine om å mene.

Vi må heller ikke glemme å nevne hans mange år i Østlands-Posten hvor han skrev fra utallelige idrettsarrangementer over hele kommunen. Mange utøvere av de små og mindre kjente idrettene kan takke Rolf for at idretten deres ble kjent for mange flere enn de ellers ville blitt.

På hjemmefronten fant han sin store kjærlighet i Bjørg! Kanskje ikke helt tilfeldig at første møte fant sted på Lovisenlund; hun etter en håndballtrening, han etter fotballtrening. På sykkelturen hjem til Byskogen, hvor de begge bodde, ble neste møte avtalt! (Det er vel ingen overraskelse at Turn- gutten Rolf ble ekstra godt mottatt i det hobækske hjem!)

Dette forholdet har resultert i to kjekke barn, Ståle og Trude, svigerbarn og tre barnebarn. Han viste alltid et spesielt godt smil når han kunne fortelle om opplevelser med sine kjære barnebarn!

Sorgen rammer selvfølgelig de nærmeste; Bjørg, Ståle, Trude, svigerbarna, barnebarna og ikke å forglemme storesøster Marit, aller mest i disse tunge dagene, men vi i Turn – gjengen vil heller aldri glemme ditt herlige vesen og gode humør, Rolf! Takk for alle gode stunder!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.