Resultatet av Elevundersøkelsen 2021–2022 ble publisert i Østlands-Posten fredag 18 februar, knapt et år etter at ØP publiserte en rekke artikler om tilstanden i Larvik–skolene. Elevundersøkelsen viser utstrakt mobbing ved 7. og 10. trinn. I Larvik er det nullvisjon mot mobbing og Jan –Erik Norder ser alvorlig på resultatet.

Skolen har både mandat og plikt til å innhente viktig informasjon om elevenes læringsmiljø. Dette er hjemlet i opplæringslovens kapittel 9A. Larvik kommune har valgt å benytte en ikke–anonym undersøkelse om mobbing og andre forhold i læringsmiljøet i en klasse. Janne M. Bergstå publiserte en tekst om kommunens bruk av Spekter og hvilke konsekvenser det kan få å benytte instrumentelle tilnærminger til områder som lærerne tidligere hadde inngående kunnskap om og kjennskap til. Med New Public Managements fremtreden i barnehager og skoler ser det ut til at den relasjonelle dimensjonen ved lærernes profesjonsutøvelse må underordne seg en helt annen type logikk. Det kan være med å påvirke læringsmiljøet ved skolene i Larvik kommune.

Skole er et velferdsgode som staten overfører milliarder av kroner til. Disse overføringer krever en viss grad av kontroll. Derfor har innsyn i lærernes arbeid og større grad av kontroll på resultater ført til at nye styrings–og kvalitetssystemer har blitt introdusert i skole og barnehage. Dette er New Public Management i praksis. Man styrer etter en logikk som tar utgangspunkt i tydelig formulerte målsettinger, og de er ment å gjøre lærernes profesjonelle arbeid mer transparent og mulig å måle etter standarder som lar seg måle. Det finnes flere studier som bekrefter at bruk av kartleggingsverktøy og atferdsprogram bunner i krav til kvalitetskontroll og dokumentasjon, og dermed fremstår de dessverre som viktige pedagogiske hjelpemidler for lærerne. I Larvik kommune er nevnte Spekter og elevundersøkelser eksempler på pedagogiske hjelpemidler som lærerne benytter for å innhente informasjon om elevenes læringsmiljø.

Å jobbe godt med læringsmiljø handler om flere ting, blant annet relasjonen mellom lærer og elev og relasjoner elevene imellom. For å sikre et systematisk arbeid med dette benytter Larvik kommune seg av et program som heter Aggression Replacement Training (ART). ART ble i sin tid utarbeidet for å redusere kriminalitet i amerikanske fengsler. I Larvik kommune er programmet implementert som et pedagogisk hjelpemiddel for å trene på sosiale ferdigheter i alle kommunale barnehager og skoler. ART har en instrumentell tilnærming til noe som burde hatt et relasjonelt utgangspunkt. Elevene øver på sosiale ferdigheter i formelle økter som er planlagt av lærerne. Det er problematisk av flere grunner. Først og fremst fordi det er i veiledningen og de refleksjonene man gjør sammen når noe oppstår, at læringspotensialet for barn og unge finnes. Dernest er det problematisk at ART skal ta elever i å være gode. Etter de planlagte ART øktene vet elevene at de får ros dersom de gjør det de har lært i ART, såframt at læreren ser det. Læringspotensialet for elevene blir følgende: når elevene vet at de blir observert, gjør elevene det lærerne vil at de skal gjøre. Når lærerne ikke observerer dem kan elevene gjøre hva de vil. En slik instrumentell tilnærming fungerer muligens når du skal trene lydighet med hunden din, men konsekvensen av å undervurdere barn og unges ferdigheter til å forstå slike systemer, for deretter å manipulere dem, kan være at veien mot nullvisjon blir lang.

Å benytte instrumentelle tilnærminger til relasjonelle problemstillinger er i beste fall naivt. Slike hjelpemidler lover mer enn de kan holde, og de selger på systematikk–tenkningen. Når skole eller barnehage blir konfrontert med historier om mobbing, kan virksomheten vise til at den jobber systematisk med læringsmiljøet ved å vise til bruk av instrumentelle metoder som Spekter eller ART. Dette bekreftet også Jan – Erik Norder da han i ØP 18 februar, på spørsmål om hvilken målbar effekt ART har hatt, hevder at programmet har hatt en svært god effekt i skolen. Med tanke på de nedslående tallene som Elevundersøkelsen 2021–2022 representerer, virker det for godt til å være sant.

Dersom barn og unge skal lære gode sosiale ferdigheter er de avhengige av å ha voksne tett på seg, som klarer å fange opp og gå inn i disse situasjonene når de oppstår. Det er først da at handlingskompetansen til barn og unge kan økes. Å bli tatt i å gjøre gode ting må skje i naturlige situasjoner der barn og unge mestrer noe uten å være klar over at de blir observert. Når det finnes en indre motivasjon bak handlingen er ferdigheten etablert. Det er et pedagogisk håndverk som må starte i barnehagen og gjennomsyre alle årene Larvik kommune har ansvaret for opplæringen. Å legge seg på minste minimum på pedagog–og bemanningsnorm holder ikke.

Det er lærernes profesjonsutdanning som er avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Det at lærerne er utdannet til metodefrihet og profesjonell skjønnsutøvelse gir dem et særlig ansvar. Som samfunn skal vi ha tillit til at lærerne bruker sin autonomi på en etisk forsvarlig måte. Med større behov for kontroll har lærernes egen kompetanse til å definere standarder måttet vike for en logikk der styrings–og kontrollregimer defineres av andre enn lærerne selv. Da undergraves lærernes autonomi. Lærerne blir satt til å realisere mandatet sitt innenfor et system der betingelsene for profesjonsutøvelse er strengt regulert gjennom pedagogiske hjelpemidler, noe som vil påvirke det pedagogiske innholdet i klasserommet. I etterkant av ART øktene blir elevene eksempelvis observert. De vet at de får ros for å gjøre det de har lært. Det som da står på spill er om elevene drives av en indre motivasjon for å handle til det beste for andre, eller om elevene kun viser gode sosiale ferdigheter når de vet at de blir observert. Dersom det siste er tilfellet virker ART mot sin hensikt. Det er worst case scenario.

Mobbeproblematikken i Larvikskolen fortsetter med full styrke, år etter år. Tiltakene treffer ikke. I debatten som oppsto etter at tallene fra Elevundersøkelsen 2021–2022 ble publisert, har flere rettet kritikk både mot rektorene og skoleledelse. Det er rettet kritikk mot foreldre som oppdragere og undersøkelsen viser også at lærere i Larvikskolen mobber elever, noe som er svært alvorlig. Men kritikken bør også rettes mot de pedagogiske valgene som gjøres på vegne av barn og unge i kommunen. I Larvik er det gjennom mange år satset stort på å innføre hel–ART i kommunale barnehager og skoler. Samtidig viser elevundersøkelsene de siste årene at antall rapporterte tilfeller av mobbing øker. I år er de høyere enn noensinne. Hvor på veien mot nullvisjon ble det logisk å erstatte lærernes relasjonskompetanse og profesjonsutøvelse med en instrumentell tilnærming til et område som krever solid, pedagogisk håndverk?