– Den blir prosjektert og bestilt i løpet av høsten, slik at den er klar i god tid før neste år, har havnedirektør Jan Fredrik Jonas uttalt om den nye moloen.
Den primære funksjonen til moloen er å redusere bølgeaktiviteten i Stavern havn å skape en mer stabil og rolig sjøtilstand. Det er et sikkerhetstiltak som beskytter båtene i havna mot kraftige bølger og strømninger.
– Moloen blir 100 meter lang og 4 meter bred, fortalte havnedirektøren i en tidligere sak i Østlands-Posten.
Hvor mye moloen kommer til å koste er fortsatt uvisst, men at folk i Stavern er engasjert er det ingen tvil om. På flere sider i sosiale medier kommenteres det villig i en blanding av undrende spørsmål og tydelige meninger.
Nytt prosjekt i Stavern havn: – Kommer neste år
Vedtak uten diskusjon
Astrid Danielsen la ut en ytring på den lokale facebooksiden i Stavern. Der peker hun på at dette ikke er vesentlig diskutert.
– Dette tiltaket er fattet uten vesentlig diskusjon i forhold til kystkultur, stedsidentitet, vannkvalitet i indre del av havna og hvordan bølgene vil forplante seg mot Tollboden og Dampskipsbryggen, skriver hun.
– Det vil alltid være behov for flere båtplasser for turister og fastboende. Hvor mange båter skal havna rigges for uten at det går utover vannkvalitet, miljø og det gjenkjennelige ved Stavern? Siktlinjer og bevaring av havnebassengets opprinnelig utseende virker uinteressant i møte med utviklingen. Hvor er diskusjonene? Hvorfor står ingen opp for bevaring av sjøfronten i Stavern? fortsetter Danielsen.
Havnedirektør Jan Fredrik Jonas svarer gjerne på slikt.
– Larvik Havn har startet byggesøknadsprosessen for bølgebryteren. Nabovarsling er sendt og merknader er mottatt, sier han for å tydeliggjøre at det har vært en prosess for å involvere berørte parter.
I tillegg peker han på at søknaden er basert på gjeldende reguleringsplan vedtatt allerede sommeren 2002.
– Der var flytemoloen tegnet inn, nøyaktig plassert. Bølgebryteren er lagt til grunn i flere offentlige dokumenter, blant annet i «Overordnet utviklingskonsept for Stavern gjestehavn», utarbeidet for Larvik kommune i 2022.
Bortkastede penger
Inger Kristine Grønvold i Stavern kaster seg også inn i diskusjonen i kommentarfeltene.
– Denne såkalte bølgebryteren til cirka tre millioner gir ingen demper på svell, fullstendig sløs og bortkastede penger. Skal man ha noe som tar svell her, må de ut med 10–12 mill. Og ikke minst ta målinger. En flytende bølgebryter er ingen brygge i ordets egentlige betydning, men er en beskyttelse for bryggene på innsiden. I stille vær kan man uten problemer fortøye langs en bølgebryter, men når det virkelig stormer og bølgebryteren fullt ut settes i arbeid, så må den kunne bevege seg. Hele konseptet med en flytende bølgebryter, er at den skal bevege seg for å ta opp energien fra bølgende den utsettes for, skriver Grønvold.
I tillegg henter hun opp diskusjonen om strømskapene som gikk het for seg for ikke så lenge siden.
– Samme sløs når det gjelder investering av strøm skap til elbåter, det finnes cirka 8–10 elbåter i Norge. Vi skal se noen år fremover før dette blir aktuelt, slår hun fast.
Havnesjef Jan Fredrik Jonas forklarer og svarer.
– Vi er kjent med at en flytende bølgedemper ikke demper svell og sjø med lange bølgelengder. En flytende bølgedemper har derimot en god bølgedempingsgrad når det gjelder vindgenererte bølger. Konseptet er benyttet i flere havner med god effekt, og det ligger mange års forskning og utvikling av design og løsninger for disse bølgebryterne. Flytende bølgedempere må være tilpasset lokale forhold. Vi setter krav til at bølgebryter som tilbys er prosjektert og dimensjonert for de forholdene som gjelder i Stavern, sier han.
Strømskapet gir han også et svar på.
– Strømskapet er satt opp for å levere landstrøm til den nye bølgebryteren, samtidig har vi lagt til rette for fremtidige behov for ladestrøm ved å forberede dette i infrastrukturen gjennom ekstra trekkerør i grøfter og tilstrekkelig plass i strømskap.
