Musikalsk fant

Guri Skøre Solberg

Guri Skøre Solberg Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Betyr musikk noe for deg, skal du lese dette.

Musikk berører mennesker fra fosterstadiet til siste åndedrag. Har du sett et lite barns respons på musikk? Har du sunget for noen på dødsleiet? Det er sterkt å se hvordan musikk påvirker mennesker. Musikk setter mennesker i kontakt med egne følelser. Musikk setter kroppslige reaksjoner i gang. Musikk setter mennesker i kontakt med hverandre – fra de næreste relasjoner, utover landegrenser og på tvers av kulturer.

Fylkeskommunens administrasjon foreslår å avvikle kunstfaglige linjer på videregående skole i Larvik og Sandefjord. Det sjokkerer. Engasjementet mot dette forslaget er stort fordi dette berører oss så dypt. Å legge ned estetiske linjer på videregående skoler handler om noe helt annet enn bare å kutte kostnader i fylkesbudsjettet.

Liker du musikk til arbeidet? Eller har du brukt musikk til trening? Sannsynligheten for at du svarer ja er stor. Det er ikke «bare en følelse» at musikk virker. Ikke så sjelden møter jeg voksne som skulle ønske de kunne synge. De fikk beskjed om å la være å synge på skolen, og det har gitt dem et savn langt inn i alderdommen. Mange angrer på at de slutta med pianoundervisning i barneårene – de skulle så gjerne kunne spilt litt som voksne. De siste årene har det blitt forsket en del på hvordan musikk påvirker menneskehjernen. Funnene er oppsiktsvekkende: Musikk aktiverer større deler av hjernen enn andre aktiviteter – mye mer når vi utøver musikk enn når vi bare lytter. Mennesker som har mistet talespråket kan mestre sang fordi sangtekster ligger lagret et annet sted i hjernen enn talespråket. Musikk engasjerer en så stor del av mennesket at personer med demens får kontakt med livet de levde før sykdommen når de får høre musikk de har hatt et forhold til. Leger interesserer seg for dette. Musikkterapi er i vinden.

Mennesket er kropp, sjel og ånd. Den åndelige delen av mennesket får ofte liten oppmerksomhet, og forveksles av noen med det religiøse. Store norske leksikon definerer ånd som den kreative og intuitive delen av menneskelig intellekt. Ordet ånd kommer opprinnelig fra betydningen pust. Å ånde er å puste, altså forutsetning for liv. Mennesket kan tenke. Mennesket er i stand til å skape. Kultur er det som skiller mennesker fra dyr.

Årene på videregående skole er avgjørende for ungdommers yrkesvalg. Vi vet at mange unge nå ikke fullfører videregående skole. En altfor stor andel unge voksne ender opp med å føle seg ubrukelige. Det er en tragedie for enkeltmenneskene det gjelder, og en tragedie også for samfunnet. Man klør seg i hodet og lurer på hva som er galt med ungdommen –? Ungdommer er sårbare mennesker underveis til voksenlivet. Det kan vi ikke feie under teppet eller gjemme bort i et budsjett. Grunnleggende menneskelige behov må møtes, også hos ungdom. Vil man at flest mulig ungdommer skal fullføre videregående skole, avvikler man ikke godt fungerende og viktige skoletilbud. Estetiske linjer i videregående skole har lite frafall. Man kan ikke forvente at ungdom skal holde ut videregående skole på grunn av voksnes bekymring om frafall i videregående skole.

Å jobbe med estetiske fag og kunstfag utvikler sider av mennesket som teoretiske og kroppslige fag ikke kan. Unge mennesker trenger å få utvikle og utfolde mange sider av seg selv i disse viktige ungdomsårene for å kunne kjenne seg selv, sine behov og sine evner. På den måten kan de finne et yrke de passer inn i. I estetiske fag er det å leve og arbeide i prosess sentralt. Det er lærerikt på mange måter, og trengs i mange yrker. Skapertrang er et dypt menneskelig behov og kan ikke elimineres med begrunnelsen at det koster for mye. Det koster enda mer om ungdommer som trenger å være i kontakt med denne delen av seg selv ikke får mulighet til det. Ungdommer som er villige til å bruke tida og energien det krever å fullføre en kunstfaglig linje møter man ikke med stengte dører. Å legge ned kunstfaglige linjer er å gå baklengs inn i framtida. Om man ikke lytter til den massive protesten som har kommet fra mange hold etter at dette forslaget ble kjent, går man også med propper i øra.

Det er naivt å tro at nesten alle ungdommer som vil ha studiekompetanse finner seg til rette på studiespesialiserende, teoretiske linjer eller idrettsfag. Det er naivt å tro at frafallet i videregående skole vil minke når man reduserer mulighetene for ungdommer. Vi trenger mange ulike yrkesgrupper i vårt samfunn. Da trenger vi mange ulike linjer i videregående skole.

Heldigvis er det ikke administrasjonen som bestemmer i fylkeskommunen. Det gjør politikerne. Politikere plikter å se ting i sammenheng: heve blikket, tenke framtid og gjøre framtidsretta valg. Våre politikere legger rammer for framtida. Å redusere muligheter og vekstvilkår for ungdom er dårlig samfunnsøkonomi. I festtaler blir det sagt at ungdommen er framtida. Skal vi satse på framtida, må vi satse på ungdommen. Dette er sant og essensielt, men blir lett tomme ord. Menervi det, må handlinger og prioriteringer gjøres i samsvar med disse ordene. Skal man høste, må man så. Å vanne og gjødsle og legge vekstvilkårene til rette er lønnsomt. Det tar dyktige politikere på alvor.

Vi voksne, representert av politikere, må gi ungdom menneskelige muligheter. Samfunnet trenger ungdommer som ønsker å lære og tilegne seg fagområder som har sprengkraft og dybde, og som evner å nå mennesket – fra fosterstadiet til siste åndedrag. Det menneskelige samfunnet trenger kreative og åndelige mennesker. Samfunnet trenger musikkterapeuter, kordirigenter, dansepedagoger, skuespillere, profesjonelle musikere, arkitekter, interiørdesignere – for å nevne noen av yrkesgruppene som springer ut av linjene som nå foreslås avviklet/redusert i vårt fylke.

Bryr vi oss om framtida? Bryr vi oss om de som kommer etter oss? Da prioriterer vi ungdom og deres utdanningsmuligheter. Tenk hva dette vil gi i et større og lengre perspektiv. Det er naivt å se nedleggelse av estetiske linjer som en isolert budsjettpost. Unge mennesker som har fått mulighet til å utfolde sin kreativitet, estetiske sans, musikalitet, samarbeidsevne og selvstendighet – i tillegg til å lære håndverk og de teoretiske delene av kunstfag – de har mye å bidra med i et samfunn. Å legge ned tilbudene ville være en korttenkt «løsning». Vi har rett og slett ikke råd til å legge ned de estetiske studieplassene i videregående skole. Det ville være å spare seg til fant. Summene man sier man vil spare her, vil vokse seg større og dukke opp i andre deler av framtidige budsjett i fylke og kommuner. Å legge ned Kunst/Design/Arkitekturlinja i Sandefjord og Musikk/Dans/Dramalinja (MDD) i Larvik, samt redusere kraftig MDD i Sandefjord vil være å spare seg til umusikalsk fant. Sånn styrer vi ikke inn i framtida.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.