Gå til sidens hovedinnhold

Når «selfie» har blitt en arbeidsoppgave, og mennesket et varemerket.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå sier jeg meg litt trøtt av den tiden vi lever i. Trøtt av vår tids eksponeringsbehov og en navlebeskuende generasjon som lar influenseryrket råde. Jeg er sikkert traust og gammeldags, men fy søren for enn utfordring dagens foreldre står ovenfor. Selv er jeg lærer med to små barn, og jeg er alvorlig bekymret. Som lærer jobber jeg ikke i nærskolen for øyeblikket, og på nåværende tidspunkt er jeg rett og slett litt glad for det. Jeg føler med lærerne, og jeg føler med de unge. Jeg føler med dem med tanke på hvor enormt krevende det må være å skulle møtes på en god gammeldags læringsarena i disse tider. Alt det tøvet de unge blir eksponert for, og hvor skakk kjørt deres virkelighetsoppfatning kan bli.

En virkelighetsoppfatning som lærerne iherdig må forsøke å imøtekomme, samt snu med kun deres evne til å formidle kunnskap på den gode gamle måten, nemlig den muntlige formidlingsevnen. Det er umulig for lærerne å henge med på alle trender. Og ikke skal de det heller. Men personlig mener jeg det er krise det som holder på å skje. Jeg synes synd på de unge, å måtte vokse opp i dette altoppslukende sirkuset av apper som smører andres liv utover skjermen. Jeg mener på tro og ære at influensere ikke bidrar til å styrke de unges selvbilde, i tillegg har enkelte av dem en lei tendens til å sutre og klage over eget liv. Der det tilsynelatende ser ut som de lever i en drømmeverden, hvor de fremstiller seg selv som et produkt og tjener fett på den arbeidsoppgaven en selfie bidrar til, klager de også over eget liv og egen psykisk helse.

De stiller så enormt høye krav til seg selv, og det er dette som blir fallgruven. Jeg blir engstelig på vegne av de små. Når velstandssamfunnets goder i skjønn harmoni med sosiale medier bryter ned ungdommen, da har det gått skeis. Hvordan skal vi kunne bistå i disse tider? Hvordan skal foreldregenerasjonen klare å strekke til?

Det er på seg selv man kjenner andre, og jeg har selv vært ung en gang. Ung med alt det medfører av hodebry og bekymringer. En naturlig del av utviklingen det. Men jeg slapp heldigvis å dele det med verden, diagnostisere med selv som deprimert og eksponere meg selv for alles skue. Jeg brukte heller tid på å finne ut av det på egen hånd, søke hjelp hos venner og familie, arbeide med det på egen hånd, og lære av gitte erfaringer. Ikke dvele ved det bak en mobil, ta selfies og dele det med verden.

Så hva når en avdanket influenser må møte verden på nytt? Hva vil skje med dem i møte med det virkelige liv der det kommer virkelige utfordringer? Når familie skal sjongleres og tunge arbeidsoppgaver krever. Når stell og husvask blir ansett som privatlivets gleder, der søvn blir mangelvare og mat kun et gode. Hva når de oppe i alt dette må håndtere livets begivenheter så vel som tragedier, gleder så vel som sorger. Hva når det i en hektisk periode i livet kun handler om å få endene til å møtes og selvrealisering bare blir en visjon langt i det fjerne? Når kampen mot klokka er det eneste som råder i hverdagen. Hva da? Da MÅ kravene fires på, og selfiene definitivt legges på hylla.

Men helt ærlig, så tipper jeg det blir bedre da. Det å få øynene opp for noen andre enn seg selv. Det å ta vare på seg selv gjennom andre og hardt arbeid. Jeg tipper at det perspektivet vil gi livet en ny mening. Men man må være rustet for det.

Det er der foreldre og lærere må gjøre jobben. Ruste opp en generasjon til å bli robuste og motstandsdyktig. Gi dem troen på seg selv gjennom kunnskap, lærdom og erfaring. Ikke på bakgrunn av sosiale mediers kunstige fremstilling av livets opp og nedturer. Vi bør velge å heie på dem som ikke henger seg på trenden. Vi må heie dem frem. Applaudere når de velger retning som handler om meningsfulle bidrag og nevenyttig arbeidskraft ut i samfunnet. Også heier vi på ny læreplan og dybdelæring som et godt verktøy for de unge for fremtiden. Et verktøy som på bakgrunn av kunnskap og innsikt vil styrke troen deres på dem selv. Jeg lever i håpet om at trenden vil snu. Men la oss ta ansvar i oppdrager rollens ånd. Hjelp til, så ikke trenden eskalerer. La dem som kommer etter løfte samfunnet til nye høyder.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.