I høst fikk vi nok et ukontrollert utslipp av kloakk i Bjønnesbekken. Et par generasjoner sjøørretyngel gikk tapt. Fjorden er fra før sterkt belastet med overgjødsling og avrenning fra landbruket rundt fjorden. Dette medfører en voldsom oppblomstring av grønnalger i sommerhalvåret. Innerst i fjorden ser det nærmest ut som grønn grøt som lukter ille. Dette sprer seg vestover i fjorden, og reduserer fjordens verdi som rekreasjonsområde for mange mennesker. Tidligere var fjorden svært fiskerik,- nå er torsk og sei totalt fraværende, og ørretstammen er nok også i sterk tilbakegang.

På 70- tallet var Mjøsa i ferd med å bli ødelagt av overgjødsling fra byer og landbruk. En storstilt aksjon for å fjerne ukontrollerte kloakkutslipp, innføring av fosfatfrie vaskemidler, nye renseanlegg og ikke minst forbud mot høstpløying og gjødsling av åkerlandskap ned mot vassdraget. I sum ble dette svært vellykket, og Mjøsa ble reddet! Men det krevde nasjonalt, regionalt og kommunalt samarbeid.

For Viksfjorden er tiden overmoden for handling. Området har vært unikt som oppvekstområde for mange fiskeslag. Nå kveles ålegresset av grønnalger og fisken forsvinner. Ansvaret for å ta vare på naturmiljøet ligger på mange instanser. Når skal kommunen, fylkeskommunen og statsforvalterens miljøavdelinger sette dette på dagsorden og initiere handling? Når fjorden er tom er det for sent!