Gå til sidens hovedinnhold

«Når vi nå er tvunget til å bli på bakken, er det en god anledning til å reflektere litt over den livsstilen vi har lagt oss til»

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når et land stenger grensene går flytrafikken ned. Med hjemmekontor blir det også færre biler på veiene.

Det er et paradoks at det måtte en pandemi til, men nå ser vi at utslipp fra transportsektoren går ned i Norge. Tall fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) viser at utslippene har gått ned med omtrent 15-20% for veitrafikk og 70-80% for flytrafikk. Beregninger viser at mindre trafikk på veiene kan betyr mindre svevestøvforurensing. Færre fly og ferger gir lavere CO₂-utslipp. Beregningene viser at så lenge samfunnet er som det er nå, så vil utendørs luftkvalitet være bedre enn den ville vært ved normal aktivitet.

Umiddelbart etter at det første tilfellet av koronaviruset i Norge ble bekreftet i slutten av februar, falt flytrafikken med fem prosent. Da mars måned startet var det en tydelig nedgang i den totale trafikken på Avinors flyplasser. Det er selvfølgelig krise for flyselskapene og dramatisk for mange arbeidsplasser, men hva det fører til på sikt, er vanskelig å si nå. De siste ukene har det blitt delt bilder fra nettstedet Flightradar som tydelig viser hvor tom himmelen er blitt for fly, sammenlignet med for bare noen uker siden.

Det å fly er et gode for en liten del av jordas befolkning og det å redusere denne aktiviteten, er trolig noe av det viktigste vi kan gjøre som enkeltindivid for å ta tak i klimautfordringen. Det er en ubehagelig sannhet for oss som liker å reise at flyreiser er det som bidrar mest til vårt personlige CO₂ avtrykk. Hvis du bestemmer deg for å ta en langhelg i New York, betyr det ca. 2,3 tonn CO₂ ekvivalenter, det er det samme som å kjøre 10–14000 kilometer med fossilbil. Er det egentlig mulig å tenke miljø hvis man samtidig fortsetter å fly? Det er mange som roper på politisk handling og det er liten tvil om at verden trenger modige politikere med fokus på miljøet vårt, men når det gjelder hva du og jeg kan bidra med, er flyreiser det som virkelig monner.

Når vi nå er tvunget til å bli på bakken, er det en god anledning til å reflektere litt over den livsstilen vi har lagt oss til.

«Flyskam» har lange vært et begrep og ble kåret til et av Sveriges nyord i 2018. Jeg mener at vi slett ikke skal skamme oss, men heller tenke godt over de reisevanene vi har. Førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, sier det på følgende vis i en kronikk i Aftenposten: «Flyskam flytter ansvaret fra småfeige politikere som ikke våger å ta systembeslutninger, og lemper dem over til individet.»

Det er politikerne som skal ta de viktige avgjørelsene på vegne av oss alle, men det er vårt ansvar å tenke på våre egen reisevaner.

Nå er det lite som tyder på at korona plutselig går over og det betyr at hele verden kommer til leve med begrensninger en god stund fremover. Nå forbereder vi oss på ferie i vårt eget land og vi får tid til å bli vant til en tilværelse uten lange flyreiser. Det kommer ganske sikkert til å gå fint. Vi må ikke til New Zealand for å gå på fjellet eller til Thailand for å finne en egnet strand. Spørsmålet er om vi nå får en varig reduksjon i fossilbruk i kjølvannet av korona for oss som bor i Norge. Og hva slags konsekvenser får egentlig det for oss og miljøet rundt oss?

Kommentarer til denne saken