Gå til sidens hovedinnhold

Feil rådgivning koster dyrt

Artikkelen er over 8 år gammel

Dårlig rådgivningstjeneste i skolen kan koste unge dyrt, har blant annet lederen i Oppland Senterungdom, Marit Strand, fått erfare.

(Siste)

Selv «mistet» hun bare ett år grunnet feil studievalg. Etter et studieår i Trondheim fant hun ut at det var mulig å ta lektorutdanning i realfag gjennom Universitetet i Ås. Det hadde ingen fortalt henne.

Andre hun kjenner hevder de har mistet flere år på grunn av dårlig rådgivning. Derfor går fylkeslederen, sammen med stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp), i bresjen for å styrke rådgivningstjenesten i skolen.

Først og fremst tar de til orde for en avtalefesting av økt tidsressurs til rådgivning, og at det følger med penger til dette. De vil også at alle rådgivere får etter- og videreutdanning hvert tredje år. Rådgivningssamtalen må fortsatt være det viktigste verktøyet. Og rådgivningsnettverk lokalt, regionalt og fylkesvis må forsterkes og utvikles både horisontalt og vertikalt, mener de.

– Mange opplever at rådgiver har for liten tid til hver enkelt elev, og at de ikke har tilstrekkelig oversikt og kunnskap om valgmuligheter og opptakskrav. På den andre siden føler mange rådgivere at de ikke har tid nok til hver enkelt elev, at de mangler oppfølging fra kollegaer og skolens ledelse, samt mulighet til å holde seg oppdatert, sier Anne Tingelstad Wøien til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Elevene har bare en treårig sammenhengende uttaksrett av videregående opplæring. Mulighetene for omvalg er dermed svært begrenset, og muligheten for feilvalg desto viktigere å unngå. Samtidig er det stadig vanskeligere for elevene å velge yrkesretning, mener Tingelstad Wøien.

– Blir feil valg tatt, må fag bli tatt opp igjen. Og studieår går tapt, poengterer Marit Strand.

Et av dagens problem er at rådgivere ikke tilbys kompetanse gjennom muligheter for utdanning innenfor faget.

– Samtidig må vi skjerpe kompetansekravene til rådgivere. Tidligere har det ikke blitt stilt formelle kompetansekrav til rådgiverne utover godkjent lærerutdanning og tre års praksis fra arbeid i skolen. Nå kreves det ikke lenger undervisningskompetanse for tilsetting som rådgiver, men viktigheten av at rådgiveren har yrkeserfaring fra skolen eller kjennskap til skolen understrekes, forklarer Tingelstad Wøien.

Et annet viktig poeng for Sp-duoen er at praksisen med rådgivning må gjøres mer lik over hele landet og i alle fylker. Tingelstad Wøien fra Hadeland og Marit Strand fra Valdres er i utakt med tanke på hvordan de mener rådgivningen fungerer i deres eget fylke – Oppland. På Hadeland fungerer det nemlig bra – i Valdres veldig dårlig, ifølge Strand.

En av grunnene til at det fungerer på hjemstedet til Tingelstad Wøien, er nettopp at rådgivningsnettverket på tvers av ungdomsskoler og mot videregående skole fungerer slik det skal. (ANB)

Kommentarer til denne saken