Senterpartiet har alltid ivret for nasjonalt eierskap til krafta vår. Etter at energimeldinga ble lagt fram i Stortinget rett før pinse kan vi konstatere at vi har fått bred tilslutning til en ny retning for nasjonal kontroll over krafta. Dette gir oss grunnlag for å sikre nasjonal råderett over krafta vår, slik som da vi starta det norske energieventyret.

Lars Mytting beskriver i de populære bøkene om folket på Butangen om da strømmen kom til bygda. Fossen ble lagt i rør, det ble lys i den første stua og krafta gav mulighet for det første meieriet i Butangen.

Konsesjonslovene som ble vedtatt på starten av 1900-tallet sikret at vannkrafta havnet i det norske fellesskapet eie. Denne suksessformelen brukte våre folkevalgte også da vi over et halvt århundre seinere vi gjorde vårt første oljefunn.

Dette var to startøyeblikk på det norske energieventyret. Da Stortinget la fram energimeldinga siste uka før pinse fikk vi stor tilslutning til fortsatt nasjonalt eierskap til kraftproduksjonen vår.

Energimeldinga viser vei. Energipolitikken skal bidra til sikre arbeidsplasser og industrivekst i hele landet, på samme tid som vi kutter klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å sikre at vi kan fortsette å produsere verdens grønneste aluminium. Slik får vi folk med oss i klimaomstillingen.

Det er også avgjørende for Senterpartiet at lokalsamfunn sitter igjen med sin fortjeneste når de ofrer natur til gagn for storsamfunnet. Fremtidige vindkraftutbygginger må gi tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.

Vi skal sette i gang med å utrede et hurtigløp for kraft- og energiutbygging knyttet til store industrietableringer. Regjeringa vil også se på hvordan vi kan sikre norske batteriaktører internasjonal konkurransedyktighet. I tillegg skal det legges til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.

Det er også bred tilslutning til regjeringas havvindsatsing. Dette gjelder tildeling av arealer, teknologiutvikling, forsyningssikkerhet og miljøhensyn med hensyn til fiskeri og andre havnæringer. Og ikke minst at de to havvindutbyggingene som per nå er lyst ut skal bygges uten utlandkabler, og bare med kabel direkte til Norge. Slik sikrer vi at havvindutbygginga skal gi rimelig kraft til norsk industri og husholdninger.

Selvfølgelig skal det tas miljøhensyn, både overordnet i forvaltningsplan for havområder og i de enkelte sakene.

Vi skal sikre energieffektivitet gjennom å utrede krav om at spillvarme utnyttes fra for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, hydrogenproduksjon og datasentre.

Vi skal få fortgang i konsesjonsbehandling av småkraftverk og få bygd ut prosjekt som har fått konsesjon. Det kan bety godt over en dobling av kraften fra småkraftverk innen 2030.

Da er ringen slutta, fra vannkraften til det første meieriet i Lars Myttings bøker om folket i bygda Butangen, til framtidas nye energiløsninger for framtidas industriløsninger som vi enda ikke har funnet opp.

Den røde tråden må alltid være nasjonalt eierskap til krafta vår – for å sikre rimelig kraft til industri, næringsliv og norske hjem.