HVORDAN VIL vi at Larviks fantastiske natur skal være om 50 år?

Klimakrisen er på alles lepper – med rette. Mange vet ikke at vi også har en naturkrise. Akkurat nå sitter ledere fra hele verden samlet i Montreal i Canada for å diskutere dette. Men hvordan står det til her i Larvik? La oss begynne med de store tallene:

  • Verdens samlede mengde dyreliv er redusert med nær 70 prosent de siste 50 åra.
  • I Tyskland har mengden insekter i 300 enger og skoger gått tilbake med hele 78 prosent på kun 10 år.
  • Her i Norge regnes hele 2752 som truede – en økning på 400 arter bare siden 2015.

Mengden fugler i det kulturlandskapet har gått tilbake med 40 prosent på bare 20 år, og antallet sjøfugler langs norskekysten er halvert siden 1980. Den tidligere så vanlige makrellterna har gått tilbake med 80 prosent.

HALVPARTEN AV de truede artene lever i skogen. Mange av dem er avhengige av det vi kaller gammel naturskog. Her lever bl.a den tidligere så vanlige granmeisa – en art som har gått tilbake med nesten 40 prosent på bare 10 år.

En god del arter klarer seg godt – som rådyret, rødreven og grågåsa. Slike arter kan vi høste av å en bærekraftig måte. Men hovedtrenden er krystallklar: Det er stor tilbakegang i naturmangfoldet.

HVA ER så årsakene? Klima, plast eller forurensning? Nei, den klart viktigste årsaken er fysisk naturødeleggelse. Hele 89 prosent av de truede artene i Norge, er truet fordi leveområdene deres forsvinner. Klimaendringene truer (foreløpig) bare åtte prosent av de truede artene., men den samlede effekten er massiv.

De viktigste naturinngrepene i Norge angår oss alle: utbygging av byer, hyttebyer, vei og jernbane, moderne jord- og skogbruk, vindkraft, vannkraft, gruver og steinbrudd.

LA OSS nå snakke om Larvik: Kommunen vår har hele 4890 hytter. Siden krigen er kyststripa blitt totalforandret. Dette handler ikke bare om selve strandsonen; det har gått særlig hardt ut over de rike kystskogene.

Når politikerne sier ja til en håndfull nye hytter her eller der, så handler det ikke bare om tomtene hyttene bygges på, men om hvordan totalbelastningen øker. Bare siden 80-90-tallet har ferdselsøkningen på kysten vært formidabel, og ingen områder har fått ligge helt i fred. Et konkret eksempel er Gumserød – Fuglevik, med rike edelløvskoger og viktig våtmark. Etableringen av Jahrehagen hytteområde med over 80 enheter, har ført til langt større ferdselspress i hele dette sårbare området.

VINDKRAFTANLEGG ER en annen type utbygging det presses på for. Det er høyt i landskapet det blåser mest. Men her vi finner vi også rester av den gamle naturskogen – ja, de siste flikene av villmark. Her lever sårbare arter som granmeisa, tretåspetten og kongeørna. Det er også her vi finner de siste tiur- og orreleikene av noen størrelse.

Konsekvensutredning (KU) er lovverkets «oppskrift» for å kartlegge natur før en mulig utbygging. Men naturen taper svært ofte likevel. Én årsak er at artsmangfoldet ofte blir dårlig og overfladisk kartlagt. En annen grunn er at en KU vurderer det enkelte prosjekt isolert – ikke den samlede effekten av tiltak i området. Dermed fortsetter viktige naturtyper å bli «spist» – bit for bit, tiår etter tiår.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har påpekt at en av de beste klimaløsningene er så enkel som å la mer natur stå urørt. Nordlige barskoger har svært stor evne til å lagre karbon – hovedsakelig i selve jordsmonnet. Ved ikke å sette i gang nye utbygginger, motvirker vi både klima- og naturkrisen. Men likevel fortsetter naturinngrepene som før.

DET GRØNNE skiftet er kanskje tiårets moteord. Ifølge regjeringens hjemmesider handler det om «hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.»

Når regjeringens skal beskrive satsingen, nevnes en rekke prosjekter innen industri og ny teknologi. Naturkrisen og dens årsaker derimot, blir knapt nevnt. Hvorfor?

Noe av problemet er at naturkrisen sjelden skyldes store enkelthendelser, men summen av mange små. En vanlig strategi er å bagatellisere de negative virkningene av eget inngrep, og heller peke på noe annet som man mener er verre. Få snakker om totaleffekten over tid.

LARVIK KOMMUNE har nå satt i gang et prisverdig arbeid med en ny kommunedelplan for naturmangfold. Dette handler om framtida til Larviks fantastiske natur. Vi heier på dyktige ansatte på kommunens arealplanavdeling, som skal gjennomføre jobben.

Debattklimaet er preget av stadig sterkere motsetninger. Det er utropstegn, personangrep og hets. La oss som bor i Larvik vise at vi kan snu denne trenden. La oss snakke konstruktivt om hvordan vi kan greie å sikre vår fantastiske natur – sammen.