Gå til sidens hovedinnhold

Naturmangfold. Hvilken verden? – og hvilke håp?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helga Lotherington Fager-Botnen har et strålende innlegg i ØP 08.05.2021 Hun «sier det som det er», og ønsker seg et parti ved kommende valg som tar klima- og miljøutfordringene på alvor. Da må skylappene bort! Vi er i ferd med å begå en forbrytelse mot livet på jorda, det globale økosystemet går mot et sammenbrudd. Politikerne kan ikke møte utfordringene med retorikk om at «vi tar utfordringene på det største alvor» og så bare kurere deler av symptomene. Vil noen av partiene faktisk sette tapet av biologisk mangfold på agendaen? – i så fall har hun et parti å stemme på!

Anders Mæland ble intervjuet om Naturvernforbundets uttalelse til kommuneplanens arealdel i ØP 07.05.2021. Han minnet om at Larvik nesten er på jumboplass blant kommunene når det gjelder å ta vare på naturverdiene sine. ØP hadde en artikkel om dette for en stund siden, der Marie Offenberg (H) og Olav Nordheim (Sp) lovet at de skulle sørge for å rette opp dette. Anders Mæland skrev på vegne av Naturvernforbundet at de fleste forslagene til nye områder som foreslås omdisponert fra Landbruks, Natur- og Friluftsområde til boliger, fritidsboliger og småbåthavner vil ødelegge viktige naturverdier. Hans konklusjon: Kommunen må ha et tydeligere mål om å bevare og restaurere verdifulle naturområder og naturtyper, og ikke fortsette med videre nedbygging og belastning.

Birgitte Gulla Løken hadde et innlegg i ØP 30.04.2021, hvor hun ikke ville bli satt i bås. Hun er mest opptatt av økonomisk bærekraft, men nevner ikke økologisk/miljømessig og sosial bærekraft, som også er en del av begrepet langsiktig bærekraft. Derimot er hun sterkt kritisk til «venstresiden», som stadig vil bruke av kommunens reserver i disposisjonsfondet for å finansiere forskjellige tiltak. Hun vil ikke sende regningen videre til neste generasjon, men nevner ikke den miljømessige og sosiale regningen vår generasjon sender videre til dem som følger etter oss.

Jeg svarte i ØP 06.05.2021 på Birgittes innlegg. Jeg liker heller ikke å bli satt i bås, men jeg er mer bekymret for den utbredte vanetenkningen i Larvik enn «båstenkning»! Jeg liker slett ikke å bli fortalt at jeg mener noe jeg slett ikke mener. Det er vi blitt ganske vante til i MDG, kanskje spesielt fra «høyresiden» med Frp i spissen. Jeg er ikke spesielt «venstreorientert», men kall meg gjerne radikal! Det er nødvendig å «gå til roten» av problemene for å møte klima- og miljøutfordringene. Hvis vi fjerner skylappene finner vi at økonomisk vekst og økende materielt overforbruk «inn i himmelen» er roten til disse problemene.

Hva viserdisse fire innleggene? Det ser ut til at vi lever i forskjellige verdener! – eller at vi i alle fall har to forskjellige verdensbilder.

Stadig flere forstår alvoret i de verdensbildene FNs Klimapanel og Naturpanel tegner opp for oss. Menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold er de to største utfordringene vi står overfor, både lokalt og globalt. Den grunnleggende årsaken er økonomisk vekst og økende overforbruk. Det paradoksale er jo at vi er helt avhengige av naturens og jordas ressurser som grunnlag både for menneskenes overlevelse og økonomiske virksomhet. Overbelaster vi jordas ressurser sager vi over greina vi sitter på, og fjerner grunnlaget både for en bærekraftig økonomi og for livsgrunnlag, verdige liv og trivsel for alle vi tror og håper skal komme etter oss, her i Larvik og i verden for øvrig!

For mange har fortsatt en nærmest religiøs tro på verdens ressurser er tilnærmet uendelige, og at markedet og teknologiske fremskritt skal redde oss og våre etterkommere. Det er her skylappene og vanetenkningen stenger for utsikten! Et overveldende flertall av vitenskapsmenn (og kvinner) og forskere støtter Klimapanelets og Naturpanelets konklusjoner. Dette er ikke ny viten! I mer enn 50 år har forskjellige grupper på vitenskapelig grunnlag først stilt spørsmålet: Hvor ligger grensen for klodens/naturens bæreevne? For mer enn 40 år siden var konklusjonen: Grensen er allerede passert! Siden har vi i stigende grad overbelastet både de fornybare og de ikke fornybare ressursene på Jorden.

Helga Lotherington Fager-Botnen ber oss: Si det som det er! Og gjør noe effektivt med klima- og miljøutfordringene! Dessverre tror jeg ikke det er så mange partier som tilfredsstiller hennes ønsker. Alle snakker om klima og miljø – men de store partiene vil ikke bruke tiltak og virkemidler for å møte klima- og miljøutfordringene hvis tiltakene/virkemidlene kan begrenser mulighetene for økonomisk vekst og stadig økende materielt overforbruk. Det gjelder i Larvik, i Norge og i de fleste land i verden – dessverre! Veien til «lykke» i livet går gjennom økonomisk vekst og stadig økende materielt overforbruk. Det er tidens religion! Larvik kommunestyre skal vedta hva vi skal bruke overskuddet fra 2020 til. Mange gode formål! – men de store gamle partiene synes visst ikke det er nødvendig å bruke 1 million til en plan for registrering og bevaring av naturmangfoldet i Larvik. Det er en «fluelort» i et kommunebudsjett på 3–4 milliarder. Dessuten er det nødvendig for at mennesker skal bo, leve og trives her i Larvik i generasjonene som kommer etter oss!

Riktignok har vi mange planer – og er dårlige til å gjennomføre dem! Vi har brukt ganske mye penger på områdeplaner (grove reguleringsplaner) for gjestehavn i Indre havn, Tenvik og Martineåsen. Nå skal kommunen delfinansiere områdeplan for Bergeløkka. Dette er planer som kommunen ikke har noen plikt til eller fordel av å delfinansiere. Noen er direkte støtte til Treschow eller Fritzøe Eiendom. Andre har allerede eller vil ganske sikkert «renne ut i sanden». Kommunen har tilstrekkelig kontroll/styring med utviklingen i disse områdene som planmyndighet etter Plan- og bygningsloven.

De store partiene er kanskje redde for at en naturmangfoldsplan vil belyse hva for eksempel de omdisponeringen som ligger inne i forslag til ny kommuneplanens arealdel vil gi av naturødeleggelse? Eller at mulighetene for økonomisk vekst og økende materielt overforbruk vil begrenses hvis vi skal ta hensyn til Naturmangfoldet? Er argumentene at vi ikke skal bruke av reservene i Disposisjonsfondet og at vi har for mange planer som vi allerede har? I så fall kan vi stryke noen mindre viktige planer i kommunens Planstrategi og for eksempel droppe avtalen med LHK, som per år koster mer enn engangskostnaden for en Naturmangfoldsplan. Eller er disse argumentene bare unnskyldninger for å slippe «ubehaget» ved å ha en Naturmangfoldsplan som viser hva vi har og hva vi mister ved å drive «business as usual»?

Kommentarer til denne saken