– Kroppen bør brukes

Doktorgrad: Fysioterapeut Inge Ringheim ved Kysthospitalet har nylig disputert for doktorgraden i helsevitenskap ved NTNU. Avhandlingen har bidratt til bedre innsikt i pasienters ryggproblemer.foto: roger W. Sørdahl

Doktorgrad: Fysioterapeut Inge Ringheim ved Kysthospitalet har nylig disputert for doktorgraden i helsevitenskap ved NTNU. Avhandlingen har bidratt til bedre innsikt i pasienters ryggproblemer.foto: roger W. Sørdahl

– Kroppen har bedre av å bli brukt enn å bli utsatt for stillesitting, til forskjell fra en bil som blir slitt ved bruk. Dette gjelder i høyeste grad for ryggpasienter, viser en studie fra Kysthospitalet.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Fysioterapeut Inge Ringheim ved Kysthospitalet er ikke i tvil. Bevegelse og bruk er det beste en menneskekropp kan bli utsatt for og det gjelder selv om ryggsmertene er harde. Kanskje spesielt da.

– For ryggpasienter er det mye bedre å være i aktivitet enn ikke å gjøre noe som helst. Men hva som er best – å gå en tur, danse, drive aerobic eller styrketrening – er ganske individuelt. Det må hver enkelt finne ut selv ved erfaring. Kroppen må rett og slett brukes, men det er ikke gitt at ryggproblemer kan forebygges ved trening. Det finnes det ikke noe belegg for.

Det sier Inge Ringheim som 16. desember disputerte ved NTNU i Trondheim på en avhandling med tittelen «Postural strategi, muskelaktivering og variasjon i muskelaktivering i korsryggen i sammenheng med å stå eller sitte i lengre tid hos pasienter med kroniske korsryggsmerter».

Forsøk på Kysthospitalet

Forskningsarbeidet ble foretatt i Kysthospitalets bevegelsesanalyselaboratorium og Ringheims avhandling har bidratt til bedre innsikt i bevegelsesstrategi, muskelfunksjon og muskeltretthet i korsryggmuskulaturen hos pasienter med kroniske ryggsmerter. I ett forsøk ble 18 pasienter sammenlignet med 20 friske mennesker der begge grupper måtte stå i 15 minutter mens muskelaktiviteten og måten de sto på ble målt. I et annet forsøk ble 18 pasienter sammenlignet med 25 friske personer mens de satt i ro i inntil 30 minutter mens muskelaktiviteten i korsryggen ble målt.

90 prosent

– Og hva kan resultatene brukes til i behandlingsøyemed?

– Vel, forskningsdesignet i dette prosjektet kan ikke gi svar på årsak eller hvilken behandling som er best. De vi finner er at pasientene har en normal reaksjon på ubehaget de opplever med det å stå eller sitte, samtidig ser det ut til at de ikke oppnår den ønskede variasjonen på muskelbruken, de kan se ut som at pasientene ikke klarer å slappe av i musklene etter de er blitt aktivert. Det er veldig vanlig å få vondt i ryggen, i løpet av livet opplever nesten 90 prosent av befolkningen å få vondt i ryggen en eller flere ganger. I de aller fleste tilfellene vet en ikke årsaken til ryggsmertene, og denne usikkerheten kan føre til at en ubevisst forandrer måten å bevege seg på, blir mer forsiktig, noe som kan gi økt statisk belastning på muskulaturen. Dette er mekanismer som kan bidra til at ryggsmertene vedvarer over tid.

Sånn sett kan de se ut som at smertene har med muskulaturen å gjøre. Selv om vi vet at folk har vondt i ryggen, vet vi ikke hvorfor. Mye ligger nok på det psykologiske plan. Ta for eksempel når en er ute og går på glattisen. Da spenner en seg sånn at en ikke skal falle. Noe av det samme er tilfellet hos ryggpasienter. De får et stivt og unaturlig ganglag og det i seg selv gjør problemene verre. Klarer man å ha et ledig og avslappet bevegelsesmønster, kan mye være gjort. Det gjelder rett og slett å bryte mønsteret, sier Ringheim som også forteller at de «hoggene» ryggpasienter nå og da kan føle i ryggen, sannsynligvis er små kramper i muskulaturen som er sliten. Ikke farlig med andre ord, men ytterst ubehagelig.

– Ikke farlig

Inge Ringheim er altså opptatt av at ryggen må brukes, også når man har vondt. Det dreier seg om å bøye og bruke ryggen i det daglige.

– Det er viktig å være klar over at man ikke kan ødelegge noe, selv om det gjør vondt. Det er viktig å få en god forklaring på hvordan ryggen fungerer og slik redusere usikkerheten mange opplever med ryggsmertene.

– Og det gjelder også om man har prolaps eller tynnslitte skiver?

– Det gjør det. Når man undersøker friske mennesker viser det seg at mange har både prolaps eller «skiveslitasje» uten at de har ryggsmerter for det, så det at en finner prolaps og «slitasje» på røntgenbilder behøver altså ikke være årsaken til smertene.

Inge Ringheim på sin side har vært heldig og har aldri hatt ryggproblemer, selv om det kunne være harde tak i ungdommen på gården på Voss med lemping av silofôr og alt hva kroppslig gårdsarbeid fører med seg.

Til Kysthospitalet kom han første gang i 1995 som turnuskandidat og i 1998 var han tilbake igjen etter å ha jobbet på Elverum. Nå fordeler han tiden sin mellom forskning og utviklingsarbeid og behandling.

Artikkeltags