Sachnowitz-familiens skjebne beskrevet i ny bok

Her er et bilde av hele familien Sachnowitz på gården Gjein i Stokke under krigen, utlånt av Hermans døtre Rita Porat og Marion Gamain

Her er et bilde av hele familien Sachnowitz på gården Gjein i Stokke under krigen, utlånt av Hermans døtre Rita Porat og Marion Gamain

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

– Det var nok ikke slik at Sachnowitz-familiens skjebne under krigen var spesiell. Dessverre opplevde svært mange jødiske familier i Norge det samme som familien fra Larvik.

Det forteller historikeren og forfatteren Bjarte Bruland som nylig kom ut med den omfattende boken «Holocaust i Norge» som forteller om den antijødiske politikken i Norge under 2. verdenskrig der den jødiske befolkningen ble internert, mishandlet, satt under et uhyrlig press og til syvende og sist likvidert i utryddelsesleire i Polen og Tyskland.

 Til sammen ble 773 norske jøder deportert til slike utryddelsesleire, mens bare 36 vendte tilbake etter krigen.

LES OGSÅ: Tenk at det kunne skje i Larvik

– Sachnowitz-familiens skjebne var ganske lik andre jødiske familiers skjebne, i hvert fall de som kom fra småbyer som Larvik. De 773 jødene som ble deportert til utryddelsesleirene, utgjorde 53 prosent av den norske jødiske befolkningen. Imidlertid var prosentandelen langt høyere i småbyene og i Larvik ble jo hele familien Sachnowitz «tatt hånd om» – faren Israel Leib, fem sønner og tre døtre. Årsaken til at det var slik nettopp her, var nok at det var langt enklere å holde oversikten over jødene på mindre steder. Dessuten var Gestapo-kontoret i Larvik svært aktivt, langt mer aktivt enn mange andre steder. Det fikk Sachnowitz-familien lide for, sier Bruland.

LES OGSÅ: Pusset snublesteinene på Torget

Åtte av ni tatt livet av

Holocaust: Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge» forteller om den antijødiske politikken i Norge under 2. verdenskrig og om skjebnen til de 773 jødene som ble deportert. Familien Sachnowitz fra Larvik er sentral.

Holocaust: Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge» forteller om den antijødiske politikken i Norge under 2. verdenskrig og om skjebnen til de 773 jødene som ble deportert. Familien Sachnowitz fra Larvik er sentral. Foto:

Sachnowitz-familiens skjebne er vel kjent i Larvik og de har også fått sine minnesmerker i form av såkalte snublesteiner ved Larvik torg, et prosjekt som Bjarte Bruland var sentral i.

Sju av de ni familiemedlemmene ble deportert, etter hard mishandling og tortur, med DS «Donau» i november 1942, mens to av søstrene ble sendt sørover med MS «Gotenland» noe senere.

– De tre søstrene og faren ble ganske umiddelbart tatt livet av i Auschwitz' gasskamre og den eneste som overlevde, var Herman Sachnowitz. Før krigen spilte han trompet i Larvik Ungdomskorps og i Auschwitz kom han med i fangeorkesteret. Det reddet ham fra gasskammeret. Langt verre gikk det altså med de andre familiemedlemmene som ble tatt livet av alle som en, forteller Bruland.

Grusomt eksperiment

En av de aller mest grusomme skjebnene fra 2. verdenskrig ble 17-årige Frank Sachnowitz til del.

LES OGSÅ: Larvik har ikke glemt

Hans historie var lenge helt ukjent, men lenge etter krigen kom det fram at han og over hundre europeiske jøder ble gasset og senere kokt for at «forskerne» ønsket å lage en jødisk skjelettsamling.

Dette prosjektet ble satt i gang av den unge professoren August Hirt ved Anatomisk Institutt ved Universitetet i Strasbourg i det tyskokkuperte Frankrike. Han var en sentral forsker i det nazifiserte og kvasivitenskapelige raseforskningsinstituttet Ahnenerbe som var direkte underlagt SS-sjefen Heinrich Himmler.

– Her snakker vi virkelig om et kvasivitenskapelig og grusomt eksperiment og en larviksmann var altså en del av dette. Stort mer grusomt og nedverdigende går det vel ikke an å behandle mennesker, sier Bruland.

Man familien Sachnowitz-familien fra Larvik var altså ikke alene. Bruland bok «Holocaust i Norge» forteller i detalj om skjebnen til alle de 773 jødene som ble deportert fra Norge.

Artikkeltags