– Det er ofte i de private samlingene de virkelige skattene finnes

Foto og film: Fotografering, historiske bilder og film har alltid vært Rune Sørlies store interesser. Til daglig er han å finne i Vestfoldmuseenes fotoarkiv.foto: roger W. Sørdahl

Foto og film: Fotografering, historiske bilder og film har alltid vært Rune Sørlies store interesser. Til daglig er han å finne i Vestfoldmuseenes fotoarkiv.foto: roger W. Sørdahl

Artikkelen er over 1 år gammel

Mange koketterer med at de har hobbyen som jobb, men Rune Sørlie har det faktisk. Jobben i fotoarkivet ved Vestfoldmuseene er midt i blinken for den foto- og historieinteresserte staværingen.

DEL

En kan uten tvil si det sånn at Rune Sørlie alltid har vært interessert i fotografering og film. Allerede som ungdomsskoleelev i 1972 var han hjelpegutt da «Olsenbanden tar gull» ble spilt inn i Stavern og siden har det gått slag i slag med foto, film, historieskriving og tidligere også rallycrosskjøring sammen med kona Marianne.

– Mye kan jeg takke Putte Solberg for. Allerede som guttunge fløy jeg i beina på ham og Putte var en mann jeg så opp til; snill og hjelpsom, men noen ganger litt ustabil. Det var også hos fotograf Solbergs avdeling i Tønsberg jeg gikk i lære og senere tok jeg spesialutdannelse innen foto i Forsvaret, forteller Rune.

Mange millioner

Det var ved hjelp av fotograf Anna Bergausts arkiv med over 40.000 glassplater, som han fant i 2. etasje hos skoforretningen Solid i Larvik sentrum, Rune Sørlie kom i kontakt med daværende Vestfold Fylkesmuseum i 1982. Her ble han fast ansatt i fotoarkivet året etter og her har han jobbet siden, bare avbrutt av et års permisjon i 2009 da han jobbet som journalist i avisen Øyene og jevnlige permisjoner for å være guide for Aktive Fredsreisers turer med skoleklasser til Auschwitz.

– Og arbeidet med fotoarkivet til Vestfoldmuseene gir en foto- og historieinteressert mann som meg mye. Det blir jobb og hobby i ett. Og vet du: Her i magasinet i Sandefjord finnes en av de største fotosamlingene i Norge med mange millioner arkivnummer og et tosifret milliontall eksponeringer. Dette er rett og slett en historisk skattkiste med private og offentlige bilder.

– Men mange av de private bildene dere får inn, er vel nettopp dét; private?

– Ikke nødvendigvis. Det er ofte i de private samlingene de virkelige skattene finnes. Det kan faktisk godt være at et privat bilde fra en julaften er en skikkelig godbit historisk sett, sier Rune.

Stor litterær produksjon

Om det er fotografering og filmproduksjon Rune Sørlie har vært interessert i helt siden han var en guttunge, har han en betydelig litterær produksjon bak seg. Hele veien har fotografiene vært viktig i bøkene hans, både i Stavernminner og ikke minst i den siste boken han ga ut, sammen med Per Erik Olsen: «Festung Vestfold». Den første boken Sørlie ga ut kom for øvrig i 1984 og vakte en viss oppstand. Den het «Vestfold under krig og okkupasjon» og så krigen i Norge fra okkupantenes synsvinkel.

– Akkurat nå holder jeg på med min 21. bokutgivelse og tro det eller ei: jeg har deltatt i 240 bokutgivelser i Norge og 40 i utlandet. Den nye boken er for øvrig min første skjønnlitterære og den henter handling og miljø fra Fredriksvern verft, et område jeg alltid har hatt et stort hjerte for.

Og ingen tvil om det. Rune Sørlie var en av stifterne av Fredriksvern Verfts Venner og den første redaktøren for Værfts-Magazinet.

Spillefilmer

Dette kunne vært mer enn nok for de fleste andre, ikke minst hvis en tar med Rune Sørlis spenning- og mystikkaftener for barn på Fredriksvern verft under navnet «Natt i brakka» og utallige foredrag. Men den filminteresserte 60-åringen nøyer seg ikke med dét. Atskillige spillefilmer står han bak og mange kjenner navn som «Jakten på den grå dame» og «Ingvild og den russiske krigsfangen» fra 2013.

– Men det jeg gleder meg mest til akkurat nå, er visningen av dokumentarfilmen om krigsseileren Gunnar Knudsen på Vestfoldarkivet på selve D-dagen, 6. juni. Denne filmen laget Yngve Rakke og jeg i samarbeid med Larvik kommune, men det har tatt litt tid å få den ferdig. Gunnar Knudsens historie er helt utrolig og filmen er i første rekke beregnet på skoleelever. Det er svært viktig ikke å glemme det som skjedde for drøye 70 år siden.

– Det jeg har lyst til

Så kan en selvsagt spørre hvordan en mann som har full jobb ved Vestfoldarkivet får tid til alt det han gjør ved siden av. Hele hans produksjon skulle egentlig være et fullt årsverk i seg selv.

– Jeg tror nøkkelen ligger i at jeg prøver å skjerme fritiden min slik at jeg får gjort det jeg har lyst til. Jeg tar sjelden på meg tidkrevende verv og det er ikke mange timene jeg tilbringer foran TV-en i løpet av et år. Det gjelder å prioritere.

– Og at du passerer 60 år legger ingen demper?

– Absolutt ikke. Jeg er mer aktiv og barnslig enn noen gang og føler meg ikke som en 60-åring. Voksen blir jeg nok aldri.

Artikkeltags