Høyre med Erna Solberg i spissen, har foreslått å øke det lokale selvstyret i strandsonen ytterligere, og nå også gi kommunene mulighet til å droppe ulovlighetsoppfølginger for saker som er eldre enn 20 år. Gulroten er at kommunene da kan bruke ressurser på andre ting i en presset kommuneøkonomi der korte hensyn ofte må prioriteres over de lange.

LES SAKEN HER: Erna nekter å kalle det et amnesti: – Man må ha noen prinsipper

Jeg synes det er en svært dårlig idé, og skal her gi noen eksempler på hvorfor. Jeg frykter at kystsonen i Sandefjord er stinne av grelle eksempler, og at det å droppe ulovlighetsoppfølginger er å frarøve allmenheten viktige rettigheter. Det som trengs er et krafttak for å rydde opp – ikke et frislipp for alt som er gjort feil.

Utenfor campingplassen ved Kvernberget er det sårbare grunnforhold – som ofte er tilfellet langs kystlinjen - og da en hytteeier ønsket å flytte brygga si, sa fagmyndighetene nei. De skjønte at flytting av brygge til et sted der det er svært grunt, ville innebære mudring og inngrep i den sårbare naturen. Det var et fornuftig innspill - for vi kan ikke ødelegge yngleplassene til fisk og dyreliv, og så etterpå lure på hvorfor fjorden er nær sagt død.

Likevel ble innvendingen overprøvd lokalt. Og jeg for min del ble ikke veldig overrasket da jeg oppdaget at det ble mudret på stedet – på tross av løfter om at det overhodet ikke skje. Det ble en sak i avisa og det ble etter hvert en sak for kommunens tilsynsavdeling. Utredningen endte med at dette var klart ulovlig, og det ble foreslått et gebyr.

Da saken kom til planutvalget ble mulkten kraftig redusert, blant annet med begrunnelse om at regelverket var vanskelig å forstå. Det til tross for at firmaet som utførte oppdraget oppgir mudring som et av sine spesialfelt.

LES SAKEN HER: Arne Rød & Co slapp unna med 65.000 kroner i gebyr

Etter mitt syn burde politikerne den gang stilt seg spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at en profesjonell aktør som lever av mudring ikke kjenner til reglene? Er det andre steder denne entreprenøren har mudret ulovlig som følge av et angivelig rettsuvitende?

Forbudet mot mudring er heller ikke vanskelig å forstå: Det gjelder enhver flytting av masse på sjøbunn.

Dette er altså et eksempel på lokalt skjønn. Hvor mange flere slike saker finnes det?

Sandefjord har 146 kilometer med kystlinje. Av dette er nå kun 32,7 prosent tilgjengelig til tross for en historie med byggeforbud og en intensjon om å ivareta både naturens og allmenhetens interesser siden 50-tallet.

Som både Østlands-Posten og Sandefjords Blad har vist, så gis det dispensasjoner, regler brytes og naturen og allmenhetens interesser er skadelidende, gang på gang.

Store strender er ikke lenger tilgjengelige. Svære områder er stengt for allmenheten. Folk jages mer eller mindre urettmessig fra holmer og skjær. At dyrelivet dessuten mister viktige leveområder, er kanskje ikke like synlig, men desto verre.

Men selv i tilfeller det kyststi og tilgjengelighet er satt som eksplisitt premiss for utbygging, er allmenhetens rettigheter blitt tråkket på.

Som Sandefjords Blad har avslørt gjelder det på Thorsholmen og Vesterøyveien i Kilen. Her ble det ettertrykkelig fastslått fra kommunens side at henholdsvis kyststi og gang- og sykkelvei var et premiss for utbygging. Likevel forsvant dette hensynet i prosessen, og det til tross for at det i Kilen også handler om å lage trygge skoleveier.

LES HER: – Det var meningen at folk skulle gå på utsiden

Og her: Kommunen regulerte ikke til allmenn ferdsel og «glemte det» i byggesaken. Men vil ha bort stengsler i indre havn

Og dette er kun noen få eksempler.

Det som trengs er ikke økt lokalt selvstyre der kommunene oppfordres til å legge et slør over alle ulovligheter som har skjedd for mer enn 20 år siden for å slippe å bruke penger på krevende ulovlighetsoppfølging. Det er som å si til politiet at de kan spare masse penger dersom de ser bort fra all vinningskriminalitet fra ifjor.

Det er det samme motivet som ligger bak, hytteiere og utbyggere øker verdien på sine eiendommer betydelig på å overkjøre allmenhetens interesser. Verdistigningene de ulovlige eller de urettmessige tiltakene representerer, vil svært ofte overstige eventuelle bøtesatser – som jo dessuten ofte vil bli redusert i utvalgene.

Ønsker Erna Solberg virkelig å gjøre livet lettere for kommunene, og tilrettelegge for færre konflikter i strandsonen foreslår jeg en helt annen medisin. Vi trenger en nasjonal dugnad der det både investeres vilje og ressurser for å rydde opp. Det vil medføre noen heftige diskusjoner, utvilsomt. Men vi trenger å sette grenser for bygging i 100-meterssonen før strandsonen blir en saga blott – og da kan vi ikke velge en konfliktsky linje. Da er det bedre å sette tydeligere grenser.

Vi graver i strandsonen

* Østlands-Posten og Sandefjords Blad samarbeider om et felles graveprosjekt der vi ser på forvaltningen av strandsonen.

* Spørsmål vi stiller er: Hvordan har det seg at kun henholdsvis 41,7 prosent og 32,7 prosent av strandsonearealet er tilgjengelig for folk flest i Larvik og Sandefjord, og hvor går utviklingen?

* Prosjektet er støttet av Fritt ord og Amedias gravefond.

* Har du tips? Da kan du sende det til ansvarlig redaktør i Østlands-Posten, Eirik Haugen, eller ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad, Steinar Ulrichsen. Våre e-postadresser er: eirik.haugen@op.no og steinar@sb.no