Informasjon på Helse Norge på en dag i slutten av juni, viser at det er registrert i alt 225 fastleger i de seks Vestfold-kommunene. Bare to av disse 225 legene hadde ledig kapasitet på sin liste, og disse to var hjemmehørende i Tønsberg. Det fremgikk også av Helse Norge at 48 av disse legene hadde vikar i 100% eller mindre, deler av året. I Larvik er det registrert 45 fastleger.

Vi synes det er fint å kunne ha en fast lege å forholde oss til, en som kjenner oss. Dette er av stor verdi for mange. En lege som kjenner oss, har vår journal, kjenner vår historie. Forskning viser at pasienter som har den samme legen i mange år lever lenger og har mindre sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus. I den senere tid har det vært tematisert at Sykehuset i Vestfold har hatt mange flere akuttinnleggelser enn tidligere år, og en er opptatt av hva som er årsaken til denne økningen. Kan det økte presset på akuttsenteret ha med fastlegesituasjonen å gjøre?

Fastlegeordningen ble innført i 2001. Ordningen ble etablert fordi det var ønskelig at enhver skulle ha sin faste lege, som skulle sikre bedre kontinuitet og økt pasientsikkerhet. Alle innbyggere bosatt i en norsk kommune ble gitt en rett til å ha en fastlege. Kommunen er ansvarlig for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og fastlegeordningen inngår i kommunens ansvar. Kommunen må enten inngå avtaler direkte med fastlegene eller selv ansette helsepersonell.

Vi mangler fastleger. Det er fastleger som slutter i sin praksis og kommunene har vansker med å rekruttere nye. Tidligere var dette et problem i rurale deler av landet, men nå også i Vestfold. I dag er det anslagsvis 150.000 – 175.000 personer som er uten fastlege, og tallet er stigende.

Som pasientombud hører vi om vansker med å skaffe seg fastlege, hvor umulig det er å bytte fastlege, hyppig bruk av vikarer osv. For pasienter som kommer tilflyttende eller mister sin fastlege er dette problematisk. Vårt helsesystem er innrettet slik at vi er avhengig av å ha en fastlege. Med mindre det er akutt behov for helsehjelp, er det fastlegen som skal kontaktes. Hva da med de som ikke har fastlege?

For pasienter vil både manglende fastlege og dårlig tilgjengelighet til fastlegen være svært uheldig. Pasientens rett til helsehjelp kan utfordres og det kan for eksempel føre til at pasienter ikke blir henvist til spesialisthelsetjenesten, ingen følger opp resultater på undersøkelser fra spesialisthelsetjenesten, vansker med å få medikasjon eller annen behandling. Fastlegens viktige rolle som bindeledd for kommunale tjenester blir vanskeliggjort og det blir større press på legevakten.

For pasientene er situasjonen uholdbar. Noe må gjøres både på kort og lang sikt. Slik en oppfatter situasjonen foretar Vestfolds kommuner ulike grep, som å høyne fastlegenes basistilskudd, bidra med tilskudd til etablering av praksis eller overtakelse av praksis, kommunen overtar selv fastlegepraksisen med kommunalt ansettelse av fastlege, reduksjon av legevakt-plikt osv. I realiteten konkurrerer nok kommunene om å få fastleger til sin kommune.

Parallelt med dette registreres økt bruk av private allmennlegetjenester, som Drop-in legene og Volvat, en mulighet bare de med økonomiske ressurser kan benytte.

Solberg regjeringen gjennomførte en pilot med primærhelseteam. Dette innebar en tverrfaglig organisering med blant annet allmennlege, sykepleier/evt psykolog, og skulle representerte en oppgaveglidning. Kun åtte kommuner inngikk i piloten, og pr d.d. er ikke modellen videreført.

Det foreligger også en handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020 – 2024. I følgeforskningen for denne har Oslo Economics og Universitetet i Oslo gjennomført en spørreundersøkelse. Her er det blant annet stilt spørsmål til medisinstudenter og unge nyutdannede leger om hva slags jobb de ønsker seg. Ifølge undersøkelsen ønsker de fleste seg jobb på sykehus, og bare 3 % anser det som mest sannsynlig at de vil jobbe som fastlege i fremtiden. Dette er bekymringsfullt. Hvorfor vil ikke de unge bli fastlege? Over 80 % oppgir at forbedrede sosiale ordninger og rettigheter, bedre lønnsforhold, lavere investering knyttet til å kjøpe eller etablere praksis og redusert arbeidsmengde kunne bidra til å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt. Det er da nærliggende å reflektere over om dagens organisering/driftsform av fastlegene er den rette for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Pasient- og brukerombudene skrev i årsmeldingen for 2021 om dette,

«Fastlegeordningen har en svært viktig funksjon i helsetjenesten. Regjeringen har i Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 satt fokus på flere tiltak for å styrke ordningen. For mange kommuner, fastlegekontorer, fastleger og ikke minst pasienter – haster det å få resultater slik at alle pasienter opplever en god og tilgjengelig fastlegeordning. Vi er bekymret for om pasientsikkerheten i fastlegeordningen er god nok i mange av landets kommuner.»

Lokalt er det kommunene som må håndtere fastlegekrisen, men det er åpenbart behov for nasjonale tiltak. Regjeringen har bebudet strukturelle grep. En ting synes i alle fall klart, - noe må gjøres. Det kan ikke vente.