Sommeren 2020 blir kanskje den sommeren vi vil huske best om noen år. Vi vil tenke tilbake på at vi måtte holde ekstra avstand, men vi vil nok også huske at Spania ble byttet ut med Balestrand eller Moss. Norge har både "sydenstrender" og spektakulære fjorder som viser hvor forskjellig Norge er. Derfor gir det ikke mening å ha et strandsoneregelverk som tar utgangspunkt i at Norge ser likt ut over alt.

Det har i over 50 år vært forbudt å bygge i 100-metersbeltet i strandsonen. Men kommunene kan gi unntak dersom de tar særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser.

Slik vil det også være i fremtiden. Men for alle oss som har reist rundt i landet vet at det er enorme forskjeller langs kysten. Derfor mener regjeringen at strandsonen fortsatt skal deles i tre deler, og vi gjør forskjellene mellom dem tydeligere. I Oslofjorden er det størst press på strandsonen. Der blir det like strengt som i dag, og hvis kommunene oppdaterer sine planer kan strandsonen i Sone 1 få enda sterkere vern.

Sone 2 omfatter Sørlandskysten, og bynære områder i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag. I pressområdene i sone 2, videreføres strenge retningslinjer. Men de aller fleste distriktskommunene langs kysten vil tilhøre sone 3. Der er det ofte lite press på arealene, og det er her regjeringen mener det er mulig for å åpne for noe mer bygging, samtidig som verdiene i kystlandskapet og naturen bevares. Det kan være et turistsenter som driver med havaktiviteter, båtutleie eller annen kystturisme. Hvis vi skal opprettholde bosetting og aktivitet i hele landet må vi også legge til rette for arbeidsplasser og nytt næringsliv.

Omkring 70 prosent av strandsonen langs kysten i Norge er åpen og tilgjengelig for opphold og ferdsel. Forskjellene i landet er store, og utbyggingspresset varierer mye. Derfor endrer vi regelverket slik at det skal bli enklere og tydeligere. Det legges ikke opp til noe frislipp i strandsonen, og det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet ligger fast.

Loven legger til rette for at bygging langs sjøen kan vurderes helhetlig og langsiktig gjennom kommunale arealplaner, tilpasset forholdene langs sjøen. Det er ikke slik at kommunen står fritt til å åpne for bygging i strandsonen.

Nå er det viktig at kommunene oppdaterer sine arealplaner i strandsonen. Det vil styrke strandsonevernet, og det vil gi nye muligheter for å skape aktivitet og legge til rette for vekst langs kysten.

Vi ønsker å ta vare på strandsonen, men vi ønsker også å ta hele landet i bruk. Med regjeringens forslag om en enda tydeligere strandsonepolitikk er jeg sikker på at vi greier å ivareta de to hensynene på en god måte.