For Senterpartiet er det viktig med en landbrukspolitikk som gir oss trygg og sikker mat. Vi vil øke sjølforsyningsgraden basert på norske ressurser og sørge for et aktivt landbruk i hele landet. En variert bruksstruktur gir oss best mulighet til å dyrke maten på en bærekraftig og klimavennlig måte. For å få til dette er vi avhengige av at gårdbrukerne har inntektsmuligheter som er sammenlignbare med andre grupper i samfunnet. Uthulinga av importvernet for jordbruksvarer må stoppes! Det er verdt å merke seg at i motsetning til en del andre land har vi i Norge forbud mot bruk av forbyggende bruk av antibiotika og vekstfremmende midler i dyrefôret.

Reidar Bergene Holm påpeker i sitt innlegg «Takk for maten» i Ø. P. 25. mars at det er «færre bønder enn før» og at «uten strukturell og teknisk utvikling ville vi knapt hatt jordbruk i Norge, og det er fortsatt ubrukte muligheter for teknisk effektivisering». Reidar Bergene Holm henviser dessuten til strukturering i industrien og ber om en avklaring «om Sp ønsker ytterligere strukturrasjonalisering av jordbruket i kommunen».

Til det siste er svaret nei. Imidlertid har lokalpolitikere liten påvirkning på landbrukspolitikken. Bortsett fra å hindre nedbygging av matjorda og opprettholde et sterkt faglig landbrukskontor. Mulighetene for ei anstendig årslønn for nedlagt arbeid på åker og i fjøs er blant de viktigste kriteriene for om en bonde vil drive eller ikke. Bonden er sjølstendig næringsdrivende med ansvar for egen inntekt. Bondelaget sammen med Småbrukarlaget forhandler med Staten om inntektsmulighetene i landbruket. Dessverre er det et stort inntektsgap mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Dette fører igjen til lav rekruttering og at noen bønder rett og slett forlater næringa hvert år.

Jo da, i verdikjeden fra jord til bord kan vi lære mye av hverandre. Men landbruket må aldri bli industri! I tillegg til matproduksjon bidrar landbruket til et vakkert kulturlandskap, sysselsetting, bosetting og verdiskaping i alle landets kommuner. Solbergregjeringa dobla med et pennestrøk konsesjonsgrensene i flere av de kraftforkrevende produksjonene i 2014. Dette førte til overproduksjon uten at avsetningsmulighetene var til stedet og mange bønder ble pressa ut av næringa. Likedan ble kvotetaket i mjølkeproduksjonen økt betraktelig. Og ikke minst; Solbergregjeringa oppheva taket for produksjonsstøtte. Det har ført til at det er vanskeligere enn noen gang å få ei anstendig lønn på små og mellomstore bruk.

Så lenge jeg kan huske har det vært et evigvarende press fra ulike hold om billigere mat her i landet. Til tross for at vi bare bruker 11-12 prosent av inntekta vår på mat og drikkevarer. Den teknologiske utviklinga går sin gang og bidrar til et lettere fysisk arbeid. For den generasjonen som er oppvokst med at hele familien lå på kne for å luke ugras i kålrabiåkeren eller sette opp hesjer for å tørke høy lengter ikke tilbake. Større traktorer med GPS, mjølkeroboter som kan betjene 60 kuer, fôringsautomater til to og firbeinte husdyr, roboter som kan plukke jordbær og erstatte manuelt arbeid, osv. forandrer landbruket. La meg også ta med fuktighets- og temperatursensoren EasyGrowt utvikla i Kvelde som gjør det lettere for bonden å få kontroll på vanningsbehovet på jordene. Kanskje kommer det også en robot som luker vekk ugras i åkeren og erstatter kjemisk plantevern? Baksida av denne utviklinga er et svært kapitalkrevende landbruk.

Senterpartiet vil videreføre odelsloven, opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt og videreføre priskontroll av eiendommer. Og driveplikten skal håndheves.

Norge trenger bonden!