Gå til sidens hovedinnhold

Norge ut av NATO – NATO ut av Norge

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I februar landa fire amerikanske langdistansebombefly av typen B-1B Lancer på Ørland flystasjon. 200 amerikanske soldater hadde da alt vært til stede i tre uker. Dette er det siste av en lang rekke endringer av norsk forsvarspolitikk som bidrar til å gjøre Norge til en stadig mer aktiv part i stormaktspiller mellom USA og Russland. Dette er en farlig utvikling for Norge.

Knivinga mellom de imperialistiske stormaktene er i dag den største trusselen mot verdensfreden. Først og fremst i dag er det USA og Kina som konkurrerer om å dominere verden, men Russland holder stadig fast ved sin interessesfære. For å styrke seg i konkurransen med Kina har USA helt siden Sovjetunionen kollapsa i 1990 søkt å spise seg gradvis inn i områder som Kreml anser som «sine». Utvidelse av NATO østover, USAs støtte til statskuppet i Ukraina, USAs direkte og indirekte fingre med i krigen i Syria og USAs støtte til Saudi-Arabia i den regionale stormaktsknivinga i Midtøsten mellom Saudi-Arabia og Iran er eksempler på dette.

Norge er medlem av NATO – USAs forlenga militære arm. Men sjøl som NATO-medlem hadde Norge i flere tiår etter andre verdenskrig en basepolitikk som nekta utenlandske soldater å utstasjoneres permanent på norsk jord, og en forsvarspolitikk som bygde på allmenn verneplikt, og var klart innretta på forsvar av norsk territorium. Dette var avgjørende for å greie å ha et normalt, avspent forhold til vår nabo i Øst.

Men etter at NATO vedtok sin «out of area»-strategi har Norges forsvarspolitikk gradvis endra seg til det ugjenkjennelige. Forsvaret er gradvis bygd om til et profesjonalisert forsvar som ikke er dimensjonert for forsvar av Norge, men som er mer og mer innretta på deltakelse i kriger i utlandet. Norge har fulgt USA inn i en rekke kriger, flere av dem har vært ledd i stormaktsrivaliseringa mellom USA og Russland. Norges kjøp av det amerikanske jagerflyet F35 «Joint Strike Fighter» er på mange måter toppen av galskapen: Med på kjøpet på flere hundre milliarder kroner («levetidskostnader») følger en forpliktelse om å bli med amerikanerne på fremtidige røverkriger.

Og de siste åra er også basepolitikken endra. Opptil 700 US Marines har vært stasjonert på Værnes de siste åra, vi har vært vertskap for stadig større og mer aggressive NATO-øvelser nært opp til Russlands grense. Og nå også fire amerikanske langdistansebombefly og 200 soldater til.

I utgangspunktet har Russland ingen umiddelbar interesse av å angripe Norge. Russland er på defensiven i stormaktsspillet. Men etterhvert som Norge er mer og mer villige til å fungere som framskutt base for Washington opp mot Russlands grense, vil dette nødvendigvis endre seg. Mens regjeringa hevder at amerikansk tilstedeværelse har en «avskrekkende effekt» på Russland er virkeligheten motsatt: Jo mer Norge framstår som en viktig brikke i et eventuelt amerikansk angrep på russisk territorium, jo mer blir et eventuelt angrep på Norge en viktig del av Russlands forsvarsstrategi, som bygger på bastionforsvar. Norsk forsvarspolitikk øker risikoen for at Norge blir slagmark i en eventuell storkrig.

Norge har interesse av fred, og vi har interesse av et avspent og uavhengig forhold til stormaktene. Det er ikke lenger mulig innafor et stadig mer aggressivt NATO. Derfor må vi melde oss ut av NATO, bygge opp et nasjonalt forsvar igjen, og søke alliansepartnere blant våre naboer i Norden som kan opptre uavhengig av stormaktene. Men omlegginga av basepolitikken gjør at den gamle parola «Norge ut av NATO» ikke lenger er nok. Nå må vi også si: NATO ut av Norge!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.