Gå til sidens hovedinnhold

Norske verdier – mye vil ha mer?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I vårt land har det vært en voldsom velstandsutvikling etter 2. verdenskrig. Når vi hører den nye regjeringen si at «nå er det vanlige folks tur», så undres jeg over hvem vanlige folk er i dag? Mine foreldre vokste opp i 1930–40 årene, i hjem hvor mye handlet om å skaffe familien primære, helt nødvendige varer. Den ene fra byen, den andre fra landet, arbeiderklasse og bønder. Etter 1945 hadde samfunnet et sterkt og samlet fokus på å bedre velstanden for vanlige folk og styrke arbeidsfolks rettigheter. Folk fikk arbeid og stadig bedre lønns- og arbeidsvilkår. Mine foreldre og andre vanlige folk kunne bygge eget hus, og fikk stadig bedre velferdsordninger og helsetjenester. Det var bra, men det var dessverre også starten på en betenkelig økonomisk vekst. Jeg vil påstå at store deler av befolkningen var relativt velstående på 70- tallet. Neste generasjon kunne ta utdanning uavhengig av foreldrenes økonomi og det var jobber til dem. Alle tjente mer og mer og mange kjøpte feriesteder. Men baksiden av denne utviklingen ville de fleste ikke se.

Menneskenes væremåte er tolket i uttrykket «mye vil ha mer». Husa ble større og større, de brukte velstanden på å innrede og ny-innrede, bygge ut huset, bygge ut hytta og gjøre den om til et moderne hus. Men baksiden av velstandsutviklingen kunne vi merke alt da jeg var ungdom. Det ble startet naturvernorganisasjoner. Vi protesterte mot forurensing til luft og vann, utbygging av vassdrag og oljeboring nordover. Nå har vi likevel fått mer omfattende konsekvenser av naturødeleggelsene enn jeg kunne forestilt meg. Men på tross av det ser vi en utbredt holdning om at vanlige folk skal ha mer. Vanlige folk nå er vel dem med egen bolig, hver sin bil og hytte på fjellet? Dem som sitter og tripper for å få kommet seg opp i et fly til USA eller Thailand bare korona- restriksjonene tillater det? Dem som bygger ut terrassen sin hver sommer for å få plass til enda mer ute- møblement? Behovet til vanlige folk i Norge i dag er antakelig mest et begjær etter høyere status, anerkjennelse og makt, for det er ikke et reelt behov for mer velstand.

Samtidig har helse og velferdsordningene blitt bygget ned slik at mange i dag ikke får tilstrekkelige trygdeytelser og nødvendig helsehjelp. Kommunene får ikke nok skatteinntekter. Befolkningen vår består nå av en liten gruppe rikfolk, en kjempestor gruppe velstående middelklasse og en voksende gruppe mennesker som mangler inntekt til å dekke primære behov og ikke får nødvendige helsetjenester. Folk bor kanskje i kommunal bolig, men får ikke tilsyn og hjelp de faktisk trenger. Folk sendes ut fra sykehus uten å få nødvendig oppfølging for å komme tilbake til et selvstendig liv. Arbeidsledige og syke dumpes ut av velferdsytelsene og blir nødt til å spise av det de eier, helt til de er blakke, maktesløse og aldri kommer seg opp igjen.

Mangelen på velferd som en liten gruppe rammes av, brukes av politikere til å argumentere for at vi må ødelegge enda mer natur og ignorere global oppvarming. Fra høyresida hevdes at fattigdommen bekjempes ved at folk kommer seg i arbeid, og derfor må vi fortsette å grave vekk natur, hente opp olje og forurense vannet og maten vår. Venstresida bruker en annen retorikk. Der heter det at nå er det vanlige folks tur, men praksisen er den samme. Naturen brukes opp og ødelegges for alltid. Hvorfor ender politikken alltid med dette?

Andre løsninger finnes nemlig. Vi kan endre den økonomiske innretningen i samfunnet og slutte med å ødelegge naturen. Vi kan redusere det materielle forbruket fra toppen og nedover. Begrense hva man får lov til å kjøpe, hva man kan gjøre bare fordi man har råd. Vi kan slutte å tillate bygging av nye hytteområder og motorveier som det første. Vi kan kreve at utbygginger av næringsliv og boliger skjer uten at naturen brukes opp. Dem som har mest må dele mer fra sine verdier og forbruke mindre ressurser. Dem som har lite og pr. dags dato snytes for helse- og velferdsytelser, må få mer slik at de kan øke sitt forbruk av det de trenger. De verdiene vi bygde samfunnet på i etterkrigstida må børstes blanke igjen, MEN vi må føye inn prinsippet om at NATUREN SKAL BESTÅ etter oss. Vi skal ikke utrydde flere arter, vi skal ikke lage flere problemer med flom, ras, tørke, sykdommer og sultkatastrofer. I stedet skal vi restaurere det vi har ødelagt og verne om de verdiene naturen gir.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.