70 år siden deportasjonen av 532 norske jøder

Herman Sachnowitz

Herman Sachnowitz Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Les også: -

DEL

Herman Sachnowitz var en av 34 som overlevde krigen. Les også: Snublesteiner - En sivilisasjons sammenbrudd

Herman Sachnowitz (født 13. juni 1921 i Larvik, død 5. mars 1978 i Oslo) var en norsk-jødisk kjøpmann og Holocaust-overlevende. Han var sønn av Israel Leib Sachnowitz, født 1880 i Russland og Sara Sachnowitz (født Lahn), født 1885 i Riga, Latvia. Han var en av 772 norske jøder som ble deportert til Auschwitz. Overfarten til Tyskland skjedde med slaveskipet DS Donau i november 1942. Bare 34 av de deporterte jødene overlevde oppholdet i Auschwitz og de andre konsentrasjonsleirene. Herman Sachnowitz var en av dem. Han mistet faren, tre søstre og fire brødre i leiren. Moren døde da barna var små. Sachnowitz har gjenfortalt sin beretning om fangeoppholdet i boken «Det angår også deg».[1] Den ble ført i pennen av forfatteren Arnold Jacoby. Broren Elias Sachnowitz og senere Herman eide damekonfeksjonsforretningen «Ekko» (Prinsegata 8) i Larvik. Hans hustru var Paula Sachnowitz.

(Kilde: Wikipedia)

Mandag er det 70 år siden 532 norske jøder ble deportert fra Norge med skipet D/S Donau. Totalt ble 771 norske jøder sendt til tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig, og bare 34 vendte tilbake i live.

Det naziststyrte Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet under deportasjonen av jødene sammen med germanske SS og mannskaper fra det ordinære politiet.

Men noen offisiell unnskyldning fra politiet har ikke kommet før nå.

– Jeg vil på vegne av det norske politi og de som hadde befatning med deportasjonen av norske jøder til konsentrasjonsleire beklage, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til Dagsavisen.

Dermed slutter han seg til beklagelsen som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ga på Holocaustdagen 27. januar i år.

– En viktig begivenhet

Forfatter Jan Erik Vold har tidligere etterlyst at norsk politi tar et oppgjør med sin medvirkning under jødedeportasjonene, og er glad for at unnskyldningen nå er kommet. Også leder av Holocaust-senteret, Guri Hjeltnes, er fornøyd, og mener det er en viktig begivenhet og en holdningsendring fra politiets side..

Leder og forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund er også glad for at Humlegård nå kommer med en offentlig unnskyldning.

– Det er aldri for sent å gjøre en riktig ting, sier Kohn, som er opptatt av at politi og påtalemyndigheten også ser sitt ansvar for å stanse antisemittisme i dag.

Samuel Steinmann (89), den eneste som fortsatt lever at de norske jødene som overlevde nazistenes konsentrasjonsleire, er også glad for unnskyldningen.

– Jeg kan vel kanskje si at det var på tide. Men det er hyggelig å høre, sier han.

Markeringer

70-årsdagen for deportasjonen blir markert behørig i hovedstaden mandag. Kulturminister Hadia Tajik og Oslos ordfører Fabian Stang vil begge holde tale ved minnesmerket ved Akershuskaia, på

– Markeringen er viktig for å minne oss om at all urett skal møtes som om den rammer oss selv. Vi må aldri akseptere gruppehat, og det er viktig å slå ned på hverdagsrasisme som lett kan gi grobunn for mer alvorlige krenkelser, sier Fabian Stang til NTB

Det blir også taler ved biskop Ole Christian Kvarme og forstander Ervin Kohn ved Det Mosaiske Trossamfund. Mandag kveld blir det minnekonsert med Bente Kahan.

M/S Donau ble i utgangspunktet brukt til å frakte tyske tropper og materiell til og fra Norge. Skipet endte sine dager utenfor Drøbak i januar 1945. Da ble det senket av ti tidsinnstilte sprengladninger, festet til skroget av sabotøren Max Manus fra Kompani Linge og Roy Nielsen fra Milorg. I 1952 ble skipet hevet og hogget opp

Artikkeltags