Arkeologer jubilerer med irsk maktsymbolikk

Dagfinn Skre har ledet utgravingene på Kaupang i Larvik

Dagfinn Skre har ledet utgravingene på Kaupang i Larvik

Artikkelen er over 8 år gammel

Mener utgravingene på Kaupang i Larvik har vært viktige for å skape publikumsinteresse for arkeologi.

DEL

Irske maktsymboler i vikingtidens rikssamlingsprosesser i Norge. Det er hovedtema under Norsk Arkeologisk Selskaps markering av 75 års virksomhet.

Dronning Sonja var invitert som æresgjest under markeringen i Det Norske Videnskaps-Akademi på Drammensveien i Oslo onsdag.

I de ærverdige lokalene fortalte arkeolog Ann Zanette Tsigaridas Glørstad et lydhørt publikum om Harald Hårfagres bruk av irske statssymboler for å befeste makten i et samlet Norge.

– Symboler fra den irske overklassen var sentrale i vikingtidas rikssamling i Norge, kunne arkeologen fortelle til NTB før hun for ett år siden holdt sin doktorgradsavhandling om kongen som samlet Norge på slutten av 800-tallet og hans samtid.

Nå var rojale irske maktsymboler sentralt tema under 75-års markeringen.

Flest amatører

Selv om foreningen har sin adresse på Vikingskipshuset på Bygdøy, med fast kontortid mellom klokken 10 og 15, betyr det slett ikke at den bare henvender seg til akademikere og fagfolk.

– Vi er en interesseorganisasjon for alle som er opptatt av arkeologi og vår eldste historie. Foreningen har som formål å spre kunnskaper om vår fortid og støtte arkeologisk forskning, sier foreningens generalsekretær Egil Mikkelsen, tidligere direktør ved Kulturhistorisk museum, til NTB.

Alle kan bli medlem. Faktisk har selskapet flere «amatører» enn fagarkeologer blant sine rundt 550 medlemmer. Selskapets forum for presentasjon av norsk arkeologisk forskning, Viking, Norsk arkeologisk årbok, trykkes i 800 eksemplarer, er på rundt 240 sider og inneholder artikler beregnet på så vel fagfolk som amatører.

Økt interesse

– Vi merker at folk er mer interessert i historie nå enn tidligere. Folk er tydelig opptatt av sine røtter. Det kan det være flere årsaker til, men vi kan ikke utelukke at

middelalderfunnene i Bjørvika og debatten omkring flyttingen av våre nasjonalsymboler vikingskipene har vært medvirkende, sier Mikkelsen.

– Det har kanskje heller ikke vært en ulempe for interessen med spennende kunnskapsformidlere som Jørn Hurum og hans «Ida» og øglejakt på Svalbard, selv om hans fag riktignok er paleontologi?

– Dyktige formidlere er absolutt viktige for publikumsinteressen. På vårt felt har professor Dagfinn Skre og hans utgravinger på Kaupang utenfor Larvik og letingen etter Harald Hårfagres gård på Avaldsnes betydd mye for faget. For ikke å snakke om alle funn smeltet fram fra fonner og breer de siste årene, sier Mikkelsen.

Og neste år arrangerer Norsk Arkeologisk Selskap sin vårtur for medlemmene til Skåne – et arkeologisk svært interessant område i Skandinavia. Sist vår gikk selskapet i Gange-Rolvs fotspor i Normandie – 1100 år etter. Turer med høykompetente fagfolk som veivisere gjennom historien. (©NTB)

Artikkeltags