Martines oppvekst i Larvik var ikke slik alle trodde

Å se livet: Martine Fretheim har tatt et tilbakeblikk på sitt eget liv og gitt ut en bok for å kunne hjelpe andre.

Å se livet: Martine Fretheim har tatt et tilbakeblikk på sitt eget liv og gitt ut en bok for å kunne hjelpe andre. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Annerledes, ensom, sosial angst, depresjon, selvmordstanker, rasisme, identitet, usikkerhet, selvbilde, oppvekst, alt dette er ingrediensene i Martine Susann Fretheims egen historie i boken «Når tankene banker på».

DEL

– I dag jobber jeg i en barnehage i Stavanger, der jeg bor med min samboer og vår sønn på 2 år, og jeg har det veldig bra, forteller Martine Fretheim som har gitt ut boken «Når tankene banker på», om sitt eget liv.

Hun ble adoptert fra Danora i India da hun var halvannet år gammel og vokste opp i Larvik. Og det er oppveksten som er grunnlaget for den sterke historien hun forteller.

– Jeg har alltid vært blid og glad og det har virket som om jeg var lykkelig. Men det har ikke alltid vært slik, forteller hun om hvorfor hun skrev denne boken som i bunn handler om hvordan hun har opplevd å vokse opp som adoptert.

Lykkelig: I dag er martine en lykkelig mor med samboer.

Lykkelig: I dag er martine en lykkelig mor med samboer.

LES OGSÅ: Mener ungdom må lære om psykisk helse

– Det var veldig vanskelig å skrive historien og det ble mye tårer og følelser. Oppturer og nedturer både for meg og samboeren min. Han anbefalte meg å skrive historien fordi han så hvordan jeg hadde det med meg selv. Så vi fant ut at det kunne være godt for meg.

At det har vært vanskelig å fortelle om de temaene hun tar opp er lett å forstå.

– Jeg skriver om barndom, ungdomstid og litt om voksenlivet. Boken omhandler blant annet om det å være annerledes, adoptert, ensomhet, angst, depresjon, oppvekst, selvmordstanker, identitet, å føle seg identitetsløs, familie, rasisme, fremmedfrykt, hvordan se «den andre», hvordan jeg ble lykkelig, biologiske foreldre og letingen etter mine biologiske foreldre, forklarer hun.

– Man lever i en veldig mørk boble som jeg ikke tror folk som ikke har hatt det slik kan forstå. Jeg skrev boken for at folk kan få et innblikk i hvordan det kan være, legger hun til.

Det var to grunner til at hun bare måtte skrive boken.

– Det å få det ut av meg selv og for unge folk som er i samme situasjon.

– Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv, sier Martine.

– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger og føler at det var riktig å gjøre det. Jeg har fått høre mange vonde historier, og når jeg vet hvordan det har vært så kjenner jeg det.

Boken er selvpublisert og finnes som e-bok på Tanum.no.

LES OGSÅ: Lines kamp for å fikse kroppen

– Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til sjuende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett, avslutter den tøffe jenta.

Artikkeltags