Brunsnegler truer Bøkeskogen

Angrepet: En brunskogsnegle fotografert på en bøkestamme med mørke flekkar i barken, et typisk symptom på Phytophthora-angrep. Foto: Terje Svendsen/Kari H. Telfer

Angrepet: En brunskogsnegle fotografert på en bøkestamme med mørke flekkar i barken, et typisk symptom på Phytophthora-angrep. Foto: Terje Svendsen/Kari H. Telfer

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Ny forskning viser at det kan være en sammenheng mellom plantesykdommen Phytophthora og brunsnegler. Avføringen til brunskogsneglene kan faktisk spre sykdommen.

DEL

Plantesykdommen Phytophthora ødelegger Bøkeskogen i Larvik, og er, i likhet med brunsnegler, vanskelig å bli kvitt. I forbindelse med kartleggingen av skade på bøk forårsaket av plantesykdommen Phytophthora i Bøkeskogen i Larvik, ble det observert mye brunskogsnegl i området.

– Etter alt å dømme har både brunskogsneglene og Phytophthora ganske nylig blitt introdusert i denne skogen, forteller forsker Venche Talgø ved Bioforsk Plantehelse.

– Sporene til den Phytophthora-arten som gjør skade i Bøkeskogen spres via jord og vann. Det er spesielt viktig å holde seg unna de fuktige og våte områdene, opplyste Talgø i 2013.

Les også: Sprer sykdommer i naturen

Smittespreder

Nå viser det seg at brunskogsneglen er en potensiell snikende smittespreder av platesykdommen med det vanskelige navnet.

– Siden vi så brunskogsnegler både på bøkestammer og på bakken like ved syke trær, var det nærliggende å undersøke om sneglene kunne være smittebærere av Phytophthora, fortsetter Talgø.

I et laboratorium på Ås ble det derfor gjort forsøk for å finne ut om to Phytophthora-arter (P. cambivora og P. plurivora), som var isolert fra henholdsvis bøk og vann i Bøkeskogen i Larvik, kunne passere gjennom fordøyelsessystemet til brunskogsneglene uten å ta skade.

Forskerne formerte opp de to Phytophthora-artene på kunstig vekstmedium og lot deretter sneglene beite på kulturene i seks dager.

– Selv om sneglene vi brukte i forsøket var klekket fra egg i laboratoriet, forsikret vi oss om at det ikke var Phytophthora før forsøksstart. Både undersøkelser i mikroskop og DNA-analyser ble tatt i bruk for å konstatere dette, sier Talgø.

Avføringen fra snegler som hadde beitet på Phytophthora-kulturene viste seg å inneholde store mengder spiredyktige hyfer. For arten P. plurivora, som lett danner hvilesporer, inneholdt avføringen også tett med sporer.

– Dette viser at brunskogsneglene er potensielle smittespredere for Phytophthora.

– Vi undersøkte også et fåtall brunskogsnegler fra Bøkeskogen uten å finne Phytophthora i avføringen. Så for å sikkert kunne fastslå brunskogsneglen sin rolle som smittespreder for Phytophthora på bøk, bør laboratorieundersøkelsene følges opp med flere prøvetakinger ute i felten. Vi har en mistenkt, men mangler bevis, sier Talgø.

Det var i 2011 at sykdommen med det vanskelige navnet Phytophthora ble påvist i Bøkeskogen.

Det finnes ingen botemiddel, eller medisin. Er et tre smittet, er det trolig dødsdømt, men forhåpentligvis er noen individer mer motstandsdyktige enn andre. Dette vil tiden vise, sier Talgø. Symptomer på sykdommen er tjæreaktige, mørke flekker i barken på nedre del av stammen. Etter hvert gulner krona og blir glissen.

– Vi har sett et tilfelle der hele treet døde innen et år etter at svarte flekker ble observert på stammen, sier Talgø.

Artikkeltags